VARSLER: Elektromontører Kristine Wendt (til venstre) og Mar Gjelstad er svært kritiske til arbeidsforholdene i den lave tekniske mellometasjen i det nye Nasjonalmuseet. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
VARSLER: Elektromontører Kristine Wendt (til venstre) og Mar Gjelstad er svært kritiske til arbeidsforholdene i den lave tekniske mellometasjen i det nye Nasjonalmuseet. Foto: Henning Lillegård / DagbladetVis mer

Nye Nasjonalmuseet

Slår alarm om arbeidsforholdene ved det nye Nasjonalmuseet: - Fryktet for livet

Arbeidere ved prestisjebygget fryktet at de ikke ville komme ut i live ved en brann.

Bak Vestbanen i Oslo reiser det nye Nasjonalmuseet seg. Med en prislapp på rundt 5,8 milliarder kroner er det Norges dyreste kulturbygg noensinne. Bygget skal romme Norges nasjonalskatter.

Men det publikum ikke ser, er at byggherren Statsbygg har valgt en uvanlig løsning for bygget: De har laget en egen lav teknisk mellometasje over kjelleren, med store deler av de tekniske installasjonene. Slik blir det bedre plass for utstillingene.

Så store og lave tekniske mellometasjer er ikke vanlige i norsk sammenheng, ifølge Hans Jørgen Aase, prosjektsjef for teknikk i Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum.

- Farlig

- Vi gjør det fordi vi ønsker at mest mulig kunst skal være tilgjengelig for publikum, sa Aase til Dagbladet i mars.

Men nå slår håndverkere ved byggeplassen alarm.

Svært lav takhøyde, svært dårlig mobildekning og uoversiktlige rømningsveier skaper livsfarlige arbeidsforhold i etasjen, hevder tillitsvalgte hos entreprenøren Caverion.

Elektromontør Mar Gjelstad har fryktet for livet under arbeidet i etasjen - både for sitt eget og kollegers.

- De har laget en etasje som er farlig å jobbe i, og hvor folk får skader, for å få bedre utstillingsarealer, sier Gjelstad, som er tillitsvalgt i elektromontørklubben Caverion Oslo.

Gjelstad og klubbleder Kristine Wendt viser Dagbladet etasjen. Hele etasjen er mellom 8000 og 9000 kvadratmeter stor, som er større enn en fotballbane.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men mens det er nesten fem meter høyt under taket i den nye Edvard Munch-salen i Nasjonalmuseet, er takhøyden i den tekniske mellometasjen bare 189 cm på det høyeste. Mange steder er takhøyden langt lavere, helt ned til 107 cm.

Frykter brann

- Dette er hinderløype og labyrint samtidig. Oppstår det en situasjon her, blir det traumatisk. Vi er usikre på hvordan vi skal få ut personer ved brann eller skade, sier Wendt.

Forholdene gjør at ansatte i Caverion fryktet for livet ved brann, viser et internt varsel som Statsbygg har gitt Dagbladet innsyn i.

«Det er ansatte som har kommet med bekymring til meg om at ved en brann så har de ingen tro på å komme ut i live. Dagens beredskap er ikke god nok og vi må iverksette tiltak umiddelbart,» skrev daværende klubbleder i desember.

LAVT: Den lave takhøyden og alle installasjonene gjør etasjen uoversiktlig, ifølge Kristine Wendt (til venstre) og Mar Gjelstad. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
LAVT: Den lave takhøyden og alle installasjonene gjør etasjen uoversiktlig, ifølge Kristine Wendt (til venstre) og Mar Gjelstad. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

Mar Gjelstad er spesielt bekymret på grunn av svært dårlig mobildekning og utformingen av etasjen.

«Jeg ønsker ikke at jeg skal være i en situasjon hvor jeg kanskje dør eller ikke får reddet noen fordi jeg ikke fikk varslet videre så nødetat og redningsmannskap kan nå fram i tide»,» skrev Gjelstad i et internt varsel i jula.

En redningsøvelse i mai viste at det var svært dårlig mobildekning i etasjen, og svært vanskelig å evakuere arbeidere med båre. Siden da har Statsbygg spesialbestilt fire bårer, arbeidere er utstyrt med walkietalkier, og sju nye sendere er installert for å bedre dekningen.

Måtte ha massør

Men fortsatt er mobildekningen svært dårlig, og arbeidsforholdene farlige, ifølge Gjelstad.

- Man må ikke bygge sånn på bekostning av dem som jobber der, fordi det ødelegger folk og er livsfarlig, sier Gjelstad, som hevder at mange får belastningsskader på grunn av takhøyden.

Caverion startet i fjor ukentlige tøyeøvelser, og hyret massør og osteopat, primært for dem som arbeider i mellometasjen.

Flere titalls arbeidere har jobbet samtidig i den tekniske etasjen på det meste. Arbeidene der kommer til å fortsette fram til Nasjonalmuseet åpner dørene i 2020, ifølge Wendt. Etter det vil det trolig være en ukentlig inspeksjon i etasjen, ifølge Statsbygg.

Nå håper de at Statsbygg og andre aktører ikke vil bygge slike lave tekniske etasjer i framtida.

Wendt hevder at Statsbygg kunne søkt om å bygge mellometasjen høyere.

- For meg beviser dette at når et bygg tegnes og planlegges er ikke arbeidernes helse og sikkerhet så viktig, sier Wendt.

- Beste løsning

Men Steinar Støre, prosjektdirektør i Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum i Statsbygg, avviser at Statsbygg har valgt gode utstillingsarealer på bekostning av arbeideres helse og sikkerhet.

- Nei. Teknisk mellometasje som prinsipp for framføring av store tekniske anlegg er valgt fordi det ble vurdert som den beste løsningen. Arbeidernes helse og sikkerhet skal ivaretas uavhengig av byggemetode, høyder eller kompleksitet i arbeidene, skriver Støre i en e-post.

Han viser til at entreprenørene kjente til etasjehøyden i anbudsfasen, og at mange tiltak er iverksatt, som walkietalkie og krav om at to personer skal jobbe sammen.

AVVISER KRITIKKEN: Steinar Støre i Statsbygg. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
AVVISER KRITIKKEN: Steinar Støre i Statsbygg. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet Vis mer

- I byggeprosessen er det gjennomført ukentlige vernerunder i tillegg til særlige befaringer knyttet til brann og sikkerhet, sier Støre, som sier at Statsbygg ikke kunne bygget mellometasjen høyere.

- Etablering av store tekniske installasjoner er alltid krevende og risikofylt. Valgt løsning med teknisk mellometasje som prinsipp medfører at arbeiderne ikke utsettes for risiko ved tunge krevende arbeider over himling i rom med store høyder som ville vært alternativet, sier han.

- Tilfredsstillende

Ledelsen i Caverion sier at sikkerheten i prosjektet er tilfredsstillende, og at selskapet har sikret at medarbeidere er godt kjent med rømningsplaner.

- Statsbygg er en seriøs utbygger og det er tilrettelagt med gode varslingsrutiner og systemer, samt at det kontinuerlig gjennomføres vernerunder der eventuelle avvik blir avdekket og utbedret. Alarmsystemer og rømningsveier er godt ivaretatt, skriver Roar Andersen, direktør for forretningsutvikling i Caverion Norge i en e-post.

Han sier at sykefraværet ikke avviker vesentlig fra andre prosjekter, men medgir at arbeidet i den tekniske etasjen er krevende. Selskapet har derfor iverksatt tiltak som massasje og spesialtilpassede stoler.

- Vi har gjort oss mange erfaringer knyttet til lave byggehøyder i dette prosjektet. Dette er noe som vi vil sette på agendaen både i vår dialog med Statsbygg, men også i bransjen generelt, sier Andersen.