FILMSKAPER: Leon Bashir kjemper hardt for å nå målet som gjør at filmen «Gjengangere» kan gjøre krav på etterhåndsstøtte. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
FILMSKAPER: Leon Bashir kjemper hardt for å nå målet som gjør at filmen «Gjengangere» kan gjøre krav på etterhåndsstøtte. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Slår alarm om tre­doblet krav fra Staten: - Ønsker å ta livet av filmene

Filmskaper Leon Bashir er en av mange regissører som jobber hardt for å nå Filminstituttets krav.

(Dagbladet): Mannen bak «Tomme Tønner»-filmene, regissør Leon Bashir (38) puster fortsatt liv i sin siste spillefilm, den svært personlige «Gjengangere», på kino, selv etter seks uker på kino.

Filmen har ingen offentlig produksjonsstøtte og er selvfinansiert. Over 13 000 har løst inn billett til nå. Gode tall, men ikke nok, mener Bashir overfor Dagbladet.

FENGSELSFILM: Sheban Hussain spiller Kassim og Farack Abbas spiller Omar i «Gjengangere». Foto: Wanted Film Vis mer

- Tydelig fra start

Fordi, skal han få betalt seg selv, leverandører og investorer, må ytterligere 20 000 kjøpe billett.

- Alle jeg skylder penger håper det vil dryppe litt, men jeg var ærlig fra start, og var også helt klar og tydelig med filmcrewet. De mest profilerte skuespillerne og profesjonelle filmarbeiderne fikk en blanding av lavest mulig lønn og arbeidskreditt. Alle fikk litt lønn. Sånn er det å lage film uten hjelp i Norge, sier Bashir til Dagbladet.

Dagbladet skrev denne uka om filmen til regissør Reinert Kiil, «Juleblod», hvor godt over 20 filmarbeidere ikke får betalt for jobben. Avtaler om arbeidskreditt gjøres på forhånd, og det er etterhåndsstøtte som er målet.

I likhet med «Juleblod» håper Bashir å nå den magiske, men svært høye, grensen på 35 000 solgte kinobilletter. Da utløses retten til tre år med etterhåndsstøtte fra Norsk filminstitutt (NFI), statens gigantiske filmgulrot på totalt 130 millioner kroner (2016).

- Responsen på «Gjengangere» har vært overveldende. Folk har grått i salen. Særlig når skoler drar for å se den sammen med elevene. Det betyr at filmen oppleves like viktig som det jeg håpet den skulle bli. Jeg jobber fortsatt med å fylle kinosalene og gir meg ikke, sier Bashir.

Høyre triplet kravet

Fram til 2015 holdt det med 10 000 solgte kinobilletter for å kvalifisere til etterhåndsstøtte, dermed hadde Bashir nådd målet for to år siden, men i januar 2015 triplet imidlertid daværende kulturminister Thorhild Widvey (H) kravet.

Kravet om 35 000 solgte billetter gjelder imidlertid bare filmskaperne som Filminstituttet ikke gir penger i form av produksjonsstøtte. For dem som er inne i varmen til NFI gjelder fortsatt bare 10 000 solgte.

Slik forklarer NFI hvor viktig etterhåndsstøtten faktisk er for å holde liv norsk film:

- I bunn og grunn får denne ordningen filmnorge til å gå rundt. Uten etterhåndstilskudd ville man aldri sett de store filmene på lerretet. Forsvinner den støtten, forsvinner vesentlig del av norsk filmindustri, sier konsulent Arve Figenschow hos NFI til Dagbladet.

Slik åpnes pengebingen

Uten etterhåndsstøtten vil man se «dramatiske endringer» uttaler han, den er altså kritisk for at det lages film i Norge.

- Jeg mener grensen er satt for høyt for oss som ikke er inne i varmen fra før. Det resulterer også i mye lobbyiering for produksjonsstøtte i bransjen. 35 000-grensen vitner om at man nesten ønsker å ta livet av filmene som lages uten statlig støtte, sier Bashir.

Ordningen fungerer slik: NFI refunderer 100 prosent av filmens inntekter i tre år, med en maksgrense på 16 millioner kroner. Et sentralt mål er å stimulere til at mer privat kapital sprøytes inn i norsk film.

Refunderer 200 prosent

For filmer som får stempelet barnefilm er det enda mer lukrativt, da refunderer staten vanvittige 200 prosent av inntektene.

Det vil si: Selger Motlys visningsrettigheter for Joachim Triers «Thelma» til NRK for 500 000 kroner, får de tilbake samme sum og tjener til sammen én million kroner på salget.

Selger Maipo Film rettighetene til «Askeladden: I dovregubbens hall» for 500 000 får de derimot utbetalt én million kroner av staten, og sitter igjen med 1,5 millioner kroner totalt.

Full pott for «Askeladden»

Grensen for statlige tilskudd til et filmprosjekt fra NFI er på 30 millioner kroner. «Askeladden: I dovregubbens hall» fikk 15 millioner kroner i produksjonsstøtte fra NFI, og måtte dermed bare kare seg over 10 000 billetter for å utløse etterhåndsstøtte. Svært mange av de meste sette kinofilmene i Norge er barnefilmer.

Den ble en stor salgssuksess, og er årets hittil mest sette film, med 346 317 solgte billetter. Dermed vil det utbetales 16 millioner kroner i etterhåndstilskudd, ifølge NFI.

- Tøft for oss

Privatfinansierte «Gjengangere» er ikke inne i varmen, og må dermed nå filmbransjens egne 36,9, magiske 35 000. Det går sakte, men sikkert oppover for Bashir, filmen fyller fortsatt saler i Norge, og han jobber nå aktivt mot skolevisninger.

- Det er tøft for oss som lager filmer uten NFI. Jeg kunne laget noe mye mer kommers, men jeg satset hardt på en smal kunstfilm som er viktig for meg og som har en viktig beskjed til dagens unge, sier Bashir og fortsetter:

- Samtidig er markedsføringsbudsjettet tilsvarende det til en diger spillefilm, og den kreditten bærer selskapet mitt og jeg aleine. Man tar mye risiko for å fortelle en viktig historie, og jeg mener bare basert på det at «Gjengangere» fortjener etterhåndsstøtte, sier Bashir.