Slår et slag for mashup-kulturen

Creative Commons-lisenser på norsk.

(Dagbladet.no): Nettet gjør deling av kultur, kunnskap og ideer enklere enn noen gang tidligere i menneskehetens historie. Men mulighetene nettet gir, kolliderer ofte med en åndsverkslovgivning som ikke er tilpasset teknologiens muligheter og menneskenes bruk av den.

Ta for eksempel mashup-fenomenet, som du kanskje har fått med deg på YouTube. I videospilleren over denne artikkelen viser den anerkjente amerikanske jusprofessoren Lawrence Lessig noen eksempler på mashups, og snakker om hvordan dagens åndsverkslovgivning, som i prinsippet er 200 år gammel, er et hinder for denne formen for kulturell kreativitet.

AT OPPHAVSMENN og -kvinner skal kunne legge til rette for denne type frodig gjenbruk av kultur, uten å samtidig si fra seg opphavsretten til det opprinnelige verket, er en av ideene bak den internasjonale ideelle organisasjonen Creative Commons (CC).

Navnet kan best oversettes med «kreativ allmenning».

Lawrence Lessig er initiativtaker til organisasjonen, som jobber for å skape et nytt, mer fleksibelt rammeverk som gjør det mulig for opphavspersoner å dele (helt eller delvis) sin enerett til verkene de skaper.

Til hjelp for dette har organisasjonen utviklet et knippe lisenser som regulerer tilgjengeliggjøring, fremføringer og bearbeidelser av åndsverk. Nettleksikonet Wikipedia er kanskje det meste kjente eksemplet på et verk der deler av innholdet, som bilder og annet medieinnhold, er publisert under en Creative Commons-lisens.

I DAG PRESENTERTE arbeidsgruppen i Creative Commons Norge disse lisensene i norsk utgave, tilpasset norsk språk, lovgivning og rettspraksis.

- Nå slipper man å slite seg gjennom knotete juridisk engelsk for å forstå hva dette dreier seg om. Nå må man i stedet slite seg gjennom knotete juridisk norsk, spøkte prosjektleder Gisle Hannemyr.

Slår et slag for mashup-kulturen

Så veldig komplisert er det imidlertid ikke. La oss si at du er en ukjent musiker eller amatørfotograf som ønsker å gjøre arbeidet ditt tilgjengelig for andre på nettet, men at du likevel vil ha en viss kontroll over hvordan det brukes. Da finnes det seks ulike CC-lisenser som legger ulike former for begrensninger på retten andre har til å bruke ditt verk.

Den aller enkleste formen for lisens krever bare at du som opphavsmann eller -kvinne skal navngis. Videre kan du bestemme om verket kan brukes i kommersielle sammenhenger eller ikke, om verket kan remikses/bearbeides, og om nye versjoner skal spres videre under samme lisens som du selv har benyttet for originalverket.

IKKE ALLE ER LIKE BEGEISTRET for Creative Commons-modellen. I en pressemelding advarer Kopinor-sjef Yngve Slettholm opphavsmenn mot å dele verk ved hjelp av CC-lisenser. Han viser til at Kopinor har delt ut over to milliarder kroner til norske rettighetshavere de siste årene, og at mye av dette kommer fra betalere i ikke-kommersiell sektor.

- For hvert kopierte verk med CC-lisens reduseres dette stipendgrunnlaget, hevder Slettholm.

Ifølge Hannemyr vil CC-lisensiering ikke utgjøre noe stort problem i forhold til avtalelisensen som administreres av Kopinor.

CREATIVE COMMONS fungerer best som et verktøy for bloggere, usignerte artister og andre som ønsker å bli mer synlige, uten at de har store kommersielle interesser i dette, tror Hannemyr. Men han legger til at en CC-lisensiering også kan fungere kommersielt, og nevner Thomas Friedmans bok «The World Is Flat: A Brief History of the Twenty-first Century» som eksempel. Etter at boka ble lagt ut på nettet under en CC-lisens, solgte papirutgaven «som hakka møkk», i følge Hannemyr.

I Dagbladet.no bruker vi med jevne mellomrom CC-lisensierte bilder som kan benyttes kommersielt. Muligheten til å søke etter slik bilder på bildedelingstjenester som Flickr er et verdifullt supplement til egne arkiver og profesjonelle bildebyråer. Etter Hannemyrs gjennomgang i dag vet vi nå også nøyaktig hvordan et slikt bilde skal merkes og lenkes opp (se over til høyre).

Vil du søke etter Creative Commons-lisensierte verker på nettet? Da kan organisasjonens egen søkeside være et bra utgangspunkt.

KREATIV ALLMENNING: Creative Commons vil gjøre det mulig å dele åndsverk på nettets premisser, uten at opphavsmannen behøver å miste kontroll eller inntektsmuligheter.
OVERSATTE TIL NORSK: Arbeidsgruppen i CC Norge. Øverst fra venstre: Thomas Gramstad, Peter Lenda, Gisle Hannemyr, Haakon Flage Bratsberg og Vebjørn Søndersrød. FOTO: Gisle Hannemyr. Bildet er lisensiert under en <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/">Creative Commons Navngivelse 3.0 Lisens</a>.