Slår flott fra seg

«Jeg elsker deg,» sier Diana, knuffende med kjæresten i bokseringen. Så gir hun ham en rett høyre.

Eller kanskje det var venstre. I alle fall er Michelle Rodriguez like slående i framtoning som «Girlfight»s 18 år gamle jentebokser, like kompromissløs i sin utstråling, som Karyn Kusamas film om å kjempe seg til en egenverdi og et liv med en slags mening.

Rodriguez setter blikket i deg fra første sekund og holder oppmerksomheten gjennom nesten to timer. Hun viser oss Diana minst like mye med kroppsspråk og minespill som med rene ord.

Sur og aggressiv

Vår venninne er ikke en som gjør det lett for seg; sur, aggressiv, fra et hjemmemiljø med avdød mor og en far som aldri har sett henne, i et slitent Brooklyn hvor ingen gir ved dørene. Det er lillebroren som skal bokse, men han vil ikke. Diana vil. Boksingen er en måte å kanalisere raseriet på. Dessuten er hun god. Flere enn kjæresten (Santiago Douglas) får problemer med det.

Kvinne i machomiljø

Kusama har et våkent blikk for miljøer og personer. De tegnes med troverdighet, uten overdrivelser og står fram som sammensatte, ekte mennesker. Samtidig er regissørens ståsted like klart som hovedpersonens. Hun skildrer en ung kvinne i og mot et mannssamfunn - uten dermed å skjære alle av hankjønn over én kam. Den brutale sporten er mest et virkemiddel for å tydeliggjøre konflikter og personer.

Ikke bare i denne filmen slumses det iblant med oversettelsen. «It\'s cool between us» betyr her ikke «det er kjølig mellom oss».

Uansett er «Girlfight» en sterk og god opplevelse. Og Diana er tøffere enn Lara Croft.

<B>I RINGEN:</B> Michelle Rodriguez gjør en sterk prestasjon «Girlfight».