Forfatter Assad Nasir skriver 8. mai om det såkalte minoritetspatriarkatet og maner til en kvinnefrigjøring som Norge gikk igjennom med Nora i «Et dukkehjem», skrevet av Henrik Ibsen.

Men vi trenger ikke en norskpakistansk Ibsen som har glemt å følge med i timen og skriver et innlegg som hørte hjemme på 90-tallet. Nasir slår inn åpne dører og reverserer integreringsdebatten flere tiår.

Dagens jenter med minoritetsbakgrunn som har forbikjørt guttene i utdanning og karriere kjenner seg overhodet ikke igjen i Nora fra 1879, og de blir mer fornærmet av innlegget hans enn de mennene som i følge han har kjeftet på ham. Det er ikke sikkert kjeften kom fordi han traff en nerve, men tvert imot fordi han serverer løgn og usannheter i en tid der vi har store utfordringer fra høyreekstreme og muslimskeptikere.

Nasir går også så langt som å hevde at mannen har makt over kvinnen, og ingen med makt vil frivillig gi den fra seg. Hvilken makt snakker han om og hvilket kilder har han til slikt vås? Er utsagnet basert på noen anekdoter fra hans bekjentskap i minoritetsmiljøet, eller er det oppdiktet vrøvl som skulle tilspisse artikkelen?