SKOLEPOLITIKK: - Da regjeringen kom med Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017-2021, sto det ingenting om at nettbrett skulle erstatte tradisjonelle lærmidler, sier Brochmann Foto: Kristian Ridder-Nielsen
SKOLEPOLITIKK: - Da regjeringen kom med Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017-2021, sto det ingenting om at nettbrett skulle erstatte tradisjonelle lærmidler, sier Brochmann Foto: Kristian Ridder-Nielsen Vis mer

Nettbrett i skolen

Slår nettbrett-alarm

Hvorfor skal man bruke nettbrett på skolen? Forskningen rundt dette er nesten utelukkende negativ, fant Gaute Brochmann ut. - Vi kan ikke ha en skole som styres av hva elevene syns er morsomt, sier han.

Publisert

En dag var de der, nettbrettene i barnas skolesekker. Skolebarn skulle digitaliseres, og iPad ble en integrert del av manges undervisning.

Men hvorfor? Er det mer effektivt? Lærer barna bedre når de bruker skjerm i stedet for papir og blyant?

Gaute Brochmann stilte spørsmålene da datteren i fjor begynte i 4. klasse og fikk utdelt nettbrett. Svarene han fikk fra lærere og skoleledelsen i Lillehammer, gjorde ham ikke det spor klokere.

<strong>TENKE SJÆL:</strong> Det er opptil hver enkelt skole hvordan de vil bruke nettbrett i undervisningen. Gaute Brockmann opplevde tåkete svar da han lurte på hvorfor det var innført. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
TENKE SJÆL: Det er opptil hver enkelt skole hvordan de vil bruke nettbrett i undervisningen. Gaute Brockmann opplevde tåkete svar da han lurte på hvorfor det var innført. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer

- Jeg er ikke negativ til digitalisering, men jeg etterlyser kritisk tenkning og nysgjerrighet på hva skjermbruk gjør med læringssituasjonen. Det fikk jeg ingen svar på, sier Brochmann.

Til daglig er han redaktør av arkitekturtidsskriftet Arkitektur N. Det siste året har han lett etter forskning rundt digitaliseringen av skolen, og skrevet boka «De digitale prøvekaninene».

- Forskningen er forbløffende enig: Den er nesten utelukkende negativ, sier han.

- Det er ikke sånn at du får kreft i øynene av å bruke nettbrett, men det er heller ikke dokumentert noen generell, positiv læringseffekt. I stedet er det dokumentert negative effekter på flere områder.

<strong>KRITISK:</strong> - Nettbrett er tenkt som et supplement, hvorfor brukes det ikke sånn, lurer Gaute Brochmann. Foto: Kristian Ridder-Nielsen
KRITISK: - Nettbrett er tenkt som et supplement, hvorfor brukes det ikke sånn, lurer Gaute Brochmann. Foto: Kristian Ridder-Nielsen Vis mer

Skaper skiller

Han fant at dagens system kan bidra til å skape større sosiale skiller, samt at skjermbruk er blitt en enorm folkehelseutfordring. Når barn bruker mye av skoletida sin foran et nettbrett, bør de bruke mindre tid foran en skjerm hjemme. Og for barn fra ressurssvake familier som ikke har tid og mulighet til å lese for barna sine eller ta dem med på tur i skogen, kan dette fort bli en utfordring.

- Databruk stjeler tid og ødelegger konsentrasjonen under læring, har Columbia-professor Bjarne Stroustrup funnet. Undersøkelser viser at å lese på papir, gjør at man husker innholdet bedre enn ved å lese det på skjerm. Nettbrett bør være et supplement til de tradisjonelle læremidlene, ikke en erstatning, mener Brochmann.

«Elevene foretrekker det», og «motivasjonen øker», har han fått som argumenter på hvorfor nettbrett brukes i skolen.

- Det er ikke forskning, det er elevenes opplevelser. Vi kan ikke ha en skole som styres av hva elevene syns er morsomt. Det blir litt som å gi dem fastfood. Tar du med barna dine til McDonalds, lar du dem ikke spise så mye de vil bare fordi de syns det er så godt. Alt med måte. Det er mye som er bra i små doser.

Kan være fenomenalt

Lektor og inspektør i Lørenskog kommune, Øyvind Imsen, ble ikke forbauset da han leste om Gaute Brochmanns bok.

- Nettbrett er et fenomenalt verktøy hvis skolen jobber etter en elevsentrert og progressiv pedagogikk. Å dele ut iPad til lærere som ikke jobber sånn, fremmedgjør både lærere, elever og foreldre, sier han.

- Om en lærer ikke kan begrunne hvorfor elevene skal bruke nettbrett, skades relasjonen mellom skole og hjem.

Moderniseringstanker

Imsen har flere års erfaring som digital pedagog, og mener det ikke er mulig å måle læringseffekt av et læremiddel, enten det er papir eller nettbrett.

- I den norske skolen har vi stort sett vært opptatt av å måle resultater på lesing, skriving og regning, ved hjelp av nasjonale prøver. Når skolen styres etter slike prinsipper, har ikke innføring av nettbrett i undervisningen noen hensikt. Den rådende politiske tankegangen er at skolen skal moderniseres, men man kan ikke begynne med teknologi og tro at det automatisk vil føre til endring i det pedagogiske paradigmet.

Imsen mener noen skoler har god bruk for nettbrett, om de tør å jobbe utradisjonelt. Han er også opptatt av hvorvidt nettbrett skal gis til barn fra 1. til 4. klasse.

- Teknologileverandørene har også vært opptatt av å selge nettbrett til barnehager. Men små barn lærer gjennom det taktile, ved å putte ting i munnen og ta på ting. Å gi dem en glassflate å trykke på i stedet, kan være risikabelt. Vi vet ikke hva det gjør med barns læring og utvikling, sier han.

Fra skrekk til halleluja

Det er opptil hver enkelt skolekrets å bestemme hvordan de vil bruke digitale verktøy i skolehverdagen. Men det finnes ingen oversikt verken over hvordan dette gjøres eller hvordan det påvirker læresituasjonen.

Brochmann er blitt foret med alt fra skrekkhistorier til hallelujarapporter, men det han syns er mest skremmende er kunnskapsløsheten han har møtt.

- Det er urettferdig å legge alt ansvaret på lærere, de prøver å følge opp det som blir pålagt dem. Dette må politikerne ta seg av, sier Brochmann.

Han har konklusjonen klar:

- Slutt med den generelle bruken av nettbrett i skolen, selvfølgelig skal barna våre lære seg digitale verktøy, men mer som et eget fag. Noe man har noen timer i uka.

Må utnytte mulighetene

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby mener innføring av nettbrett i skolen utvider mulighetsrommet til lærerne. Ifølge en undersøkelse fra Utdanningsdirektoratet, Spørsmål til Skole-Norge 2020, gjort like før skolestengningen i vår, svarte 72 prosent av skolelederne i grunnskolen at lærerne opplevde innføring av ny teknologi som svært eller i stor grad positivt for undervisningsformålet.

<strong>POSITIV:</strong> Kunnskapsminister Guri Melby vil ha mer forskning på nettbrett i skolen. Foto: Hans Arne Vedlog
POSITIV: Kunnskapsminister Guri Melby vil ha mer forskning på nettbrett i skolen. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

- Internasjonal forskning viser at digitale verktøy kan gi store gevinster for barn og unges utvikling og læring. Samtidig kan digitaliseringen ha motsatt virkning hvis kvaliteten på verktøyene er lav, lærere mangler rett kompetanse, og innfasingen ikke baserer seg på en god, pedagogisk plan, sier Melby.

Hun mener debatten om skjerm eller papir skygger for en viktigere debatt:

- Hvordan teknologien brukes og til hvilke formål. Vi skal utnytte de mulighetene digitale verktøy gir oss. For eksempel har programmering kommet inn i enkelte fag med de nye læreplanene. Jeg vil tro det oppleves som mer motiverende for elevene å jobbe med dette på en digital enhet framfor med papir og blyant.

Melby er opptatt av at forskning og formidling av forskning om forutsetningene for vellykket innføring av teknologi i klasserommet, styrkes.

- Jeg vil oppfordre skoleeiere til å utnytte etablerte skoleeiernettverk for å dele kompetanse om hva som er gode digitale verktøy, sier hun.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer