Slår seg på kjeften

Uengasjerende kamerat- og boksefilm, et slag i løse lufta, mener Dagbladets anmelder om Woody Harrelsons og Antonio Banderas siste.

«Play It To The Bone» begynner som en road movie og ender i bokseringen. Det føles som å ha kjørt en endeløs blindvei.

Ron Shelton («Bull Durham») har flere sportsfilmer på samvittigheten, og den utmattende kampen på slutten er altså regissert av en virkelig kjenner. Desto verre at han har glemt resten av manus.

Woody Harrelson og Antonio Banderas får blø som Vince og Cesar, to kamerater som på tampen av karrieren skal bokse mot hverandre i selveste Las Vegas. Dit kjører de med en felles venninne (Lolita Davidovich) og plukker på veien opp en haiker (Lucy Liu).

Det minste vi må forlange av en såkalt kameratfilm, er at vi tror på kameratene. Ikke mulig, med Harrelson og Banderas på autopilot gjennom en flom av karikerte situasjoner og rutinemessig rivalisering. Allerede innledningen, med et par overkorrupte klisjeer av noen boksearrangører, forteller om en regissør som har tydd til lettvintheter, konstruksjoner og drøvtygget «komikk» i stedet for nerve og humor.

«Play It To The Bone» er en feig film - et slag i løse lufta.

KAMERATER: Woody Harrelson og Antonio Banderas skal slåss mot hverandre i Las Vegas, og vennskapet settes på prøve.