ÅLREIT: Julian Casablancas og resten av The Strokes leverte en på mange måter overraskende potent konsert på Hovefestivalen. Foto: Anders Grønneberg
ÅLREIT: Julian Casablancas og resten av The Strokes leverte en på mange måter overraskende potent konsert på Hovefestivalen. Foto: Anders GrønnebergVis mer

Slår til på overtid

The Strokes har kanskje ikke klart å holde helt på relevansen, men på konsert fungerer de overraskende bra.

HOVE (Dagbladet): Det er ikke vanskelig å ironisere over The Strokes sin plassering helt øverst på årets Hoveplakat. Et band som strengt tatt kommer til å gå inn i historien som spydspiss i det tidlige totusentalls garasjerockbølge, og ikke som pålitelige premissleverandører for påfølgende års musikkretning, som fremste trekkplaster for en av Norges største festivaler ti år senere?

Vel, det funker faktisk på et vis.

Fra åpningen med «Is This It», er det klart at Julian Casablancas og kompani ikke er for stolte til å lene seg på fordums stoltheter. Også den tidlige avfyringen av «Under Cover Of Darkness», det klare høydepunktet fra sistealbumet «Angles», vitner om et band som først og fremst ønsker å gjøre god figur for et lite trofast publikum.

Settet består av en noenlunde jevn representasjon av bandets fire album, med «Gratisfaction» og «Taken For A Fool» blant de mest vellykkede representantene fra «Angles».

ENTUSIASTISK: The Strokes-fansen var hylende med på notene foran Hovescene onsdag kveld. Foto: Anders Grønneberg
ENTUSIASTISK: The Strokes-fansen var hylende med på notene foran Hovescene onsdag kveld. Foto: Anders Grønneberg Vis mer

Selv om Julian Casablancas har fått en noe mer vertikal hake siden bandet gjorde seg bemerket med musikkvideoen til «Last Night» i 2001, er stilen noenlunde uforandret. Utstråling mellom låtene har en radius som knapt nok rekker ut over scenekanten, og snakking mellom låtene er holdt til et nakent minimum.

Når Casablancas driter seg fullstendig ut på «Meet Me In The Bathroom», og må starte låten på nytt fordi han «fucked up», kan man likevel ikke hjelpe for å føle en viss sympati for mannen.

At «Last Night» føles som et definitivt punktum, selv om det er konsertens tredje siste låt, sier kanskje noe om hvilken funksjon The Strokes fyller for dagens publikum. Det endrer likevel ikke på det faktum at bandet leverer en på mange måter overraskende kul konsert - enten man støtter The Strokes sitt musikalske prosjekt anno 2011 eller ikke.