Slavehandelens logikk

KRIMINALISERING AV SEXKJØP: For SV er det viktig at kriminalisering blir del av en helhetlig strategi, skriver Audun Lysebakken.

NORGE ER en lukrativ handelsplass for bakmennene i en av vår tids raskest voksende «industrier», handel med mennesker for utnytting på prostitusjonsmarkedet. Ifølge FN er menneskehandel i ferd med å passere narkotika som den nest største illegale økonomi i verden, og profitten fra denne moderne slavehandelen utgjør milliarder av kroner årlig. Ethvert anstendig samfunn må gjøre kampen mot denne undertrykkingen til et av sine viktigste spørsmål. Tiden er moden for å kriminalisere de som kjøper seksuelle tjenester. For slavehandelen har en enkel logikk. Som i alle andre markeder er lønnsomheten avhengig av etterspørselen. Det er ikke bare bakmennene som har ansvaret. Det er kundene som holder menneskehandelen i gang. Menn som kjøper sex må ansvarliggjøres. De bidrar til menneskerettighetsbrudd, undertrykking og grov organisert kriminalitet. Det kan vanskelig forsvares at de som er selve årsaken til at handelen foregår, skal gå fri for risiko. Norge bør følge etter Sverige, som innførte en slik lov i 1999.

VIL VI BEKJEMPE menneskehandelen må vi gjøre lønnsomheten mindre. Da må vi heve terskelen for å bli dens kunder. Lovverket er et av de sterkeste redskap et samfunn har for å definere sine verdier og skape holdninger. En kriminalisering vil være et tydelig signal til menneskehandlerne om at vi i Norge ikke er villig til å være deres marked, og det vil være et signal om prioritet til politi og påtalemakt.Kan en slik lov bli en sovepute? Den må bli det motsatte. En lov om kriminalisering må bli en forpliktelse for norske myndigheter til å intensivere innsatsen mot menneskehandel, og til å satse mye tyngre på å hjelpe mennesker ut av prostitusjon. SV har brukt lang tid på å komme fram til at det er riktig med et lovforbud. I kampen mot menneskehandel finnes ingen enkle løsninger. Kriminalisering er et nødvendig virkemiddel, men ingen løsning aleine. SV vil derfor at dette forslaget skal fremmes som del av en helhetlig strategi for å bekjempe prostitusjon og trafficking. I Norge kan vi lære av feil som er gjort i Sverige, for eksempel når det gjelder innsatsen til politi og hjelpeapparat, manglende dialog og oppfølging av de prostituerte selv, og for lite kartlegging og forskning.

REGJERINGEN HAR allerede iverksatt flere viktige nye tiltak i sin plan mot menneskehandel. I tilknytning til en lovendring vil SV foreslå flere. Kriminalisering av kundene må gå hånd i hånd med en betydelig satsing på å hjelpe kvinner ut av prostitusjonen og å håndheve lovverket både når det gjelder kunder og bakmenn. Til grunn for denne politikken må ligge respekt og solidaritet med de prostituerte.I samarbeid med de prostituerte og relevante organisasjoner må det utarbeides tiltak som kan hjelpe kvinner fra prostitusjonen til et nytt liv. De må tilbys noe mer enn en plass i køen på et NAV-kontor. Tilpassede hjelpetilbud må utvikles. Tilpasset rusbehandling, og mulighet til utdanning og bolig må stå sentralt. Mikrokredittlån og ulike former for tilpassede «sluttpakker» er andre tiltak som må vurderes.

ET LOVFORBUD må også følges opp av tilstrekkelig med ressurser til hjelpeapparat og politi, både økonomisk og kunnskapsmessig. Staten kan gå foran gjennom holdningskampanjer, og ved å bruke sitt eierskap til å etablere etiske regler mot kjøp av seksuelle tjenester i bedrifter hvor staten er eier, slik det allerede er gjort overfor statens egne ansatte. Nulltoleranse for kjøp av sex må også gjelde for kommuneansatte, og det må arbeides politisk for å få private bedrifter til å gjøre det samme. Internasjonalt må Norge arbeide for at det tas i bruk økonomiske sanksjoner og på andre måter legges økt press på land som tillater menneskehandel, eller som ikke beskytter ofrene. De etiske retningslinjene for pensjonsfondet må klargjøres, slik at norske myndigheter som eier sikrer at bedrifter det investeres i tar aktive grep for å hindre at virksomheten og de ansatte bidrar til handel med kvinner og barn. Norge må selv forenkle muligheten for asyl for ofre for menneskehandel, slik at flere tør å samarbeide med politiet og bryte løs fra bakmennene.

PROSTITUERTE møtes ofte av forakt, mistenksomhet og nedlatenhet fra samfunnet rundt dem, og vi vet at terskelen for overgrep er lav. Volden følger prostitusjonen, uansett juridisk rammeverk. En undersøkelse fra fem land viste at 80 prosent av de prostituerte var utsatt for omfattende vold fra halliker og kunder. Det er voldsalarm på alle rommene til Australias største børsnoterte bordell, Daily Planet i Melbourne. Det er derfor ikke gitt at økt vold mot prostituerte blir resultatet av kriminalisering. Det finnes ikke empirisk belegg fra Sverige for denne ofte gjentatte påstanden. Volden bekjempes ikke uten å bekjempe reduksjonen av mennesker til varer, de er to sider av samme sak. Uansett lovverk er ethvert voldstilfelle ett for mye, og vi må jobbe for at politi og hjelpeapparat skal ivareta de prostituertes sikkerhet like godt som alle andres. Et virkelig likestilt samfunn kan ikke akseptere at noen kan kjøpe seg retten til å utnytte andres kropper. Når kvinner er til salgs påvirker det alle kvinners stilling i vårt samfunn, fordi det påvirker enkelte menns syn på både kvinner og seg selv. Nylig har vi for eksempel sett hvordan afrikanske kvinner i Oslo ikke har kunnet bevege seg ute nattestid, fordi noen menn oppfører seg mot dem som om de var til salgs. Det er derfor sammenheng mellom prostitusjonen og andre former for undertrykking og vold mot kvinner i vårt samfunn.

KAMPEN MOT menneskehandelen berører også alle menn. 13 prosent av norske menn opplyste å ha kjøpt seksuelle tjenester, ifølge Folkehelseinstituttets undersøkelse i 2002. Samfunnets normer og lover er viktige for å skape holdninger. Staten kan endre lovverket. Og vi norske menn har et ansvar for å bidra til å endre holdningene rundt oss. Vi må tro at tallet kan bli vesentlig lavere. Mange lover som utfordrer maktforhold mellom kjønn og i familier har vært svært kontroversielle da de kom. Voldtekt i ekteskap, vold mot egne barn og uaktsom voldtekt er alle eksempler på overgrep som det lenge var kontroversielt å bruke lov mot. De er fortsatt vanskelige å håndheve. Men i dag er nesten alle enige om at det ville være en fallitterklæring for vårt samfunn om vi skulle oppheve dem. På samme måte har den svenske loven i dag brei politisk støtte, og består også etter høstens borgerlige valgseier. Sverige har gått foran i å sette fokus på de som til syvende og sist skaper lønnsomheten i menneskehandelen. Det er tid for at Norge følger etter.