NORGE ER en lukrativ handelsplass for bakmennene i en av vår tids raskest voksende «industrier», handel med mennesker for utnytting på prostitusjonsmarkedet. Ifølge FN er menneskehandel i ferd med å passere narkotika som den nest største illegale økonomi i verden, og profitten fra denne moderne slavehandelen utgjør milliarder av kroner årlig. Ethvert anstendig samfunn må gjøre kampen mot denne undertrykkingen til et av sine viktigste spørsmål. Tiden er moden for å kriminalisere de som kjøper seksuelle tjenester. For slavehandelen har en enkel logikk. Som i alle andre markeder er lønnsomheten avhengig av etterspørselen. Det er ikke bare bakmennene som har ansvaret. Det er kundene som holder menneskehandelen i gang. Menn som kjøper sex må ansvarliggjøres. De bidrar til menneskerettighetsbrudd, undertrykking og grov organisert kriminalitet. Det kan vanskelig forsvares at de som er selve årsaken til at handelen foregår, skal gå fri for risiko. Norge bør følge etter Sverige, som innførte en slik lov i 1999.

VIL VI BEKJEMPE menneskehandelen må vi gjøre lønnsomheten mindre. Da må vi heve terskelen for å bli dens kunder. Lovverket er et av de sterkeste redskap et samfunn har for å definere sine verdier og skape holdninger. En kriminalisering vil være et tydelig signal til menneskehandlerne om at vi i Norge ikke er villig til å være deres marked, og det vil være et signal om prioritet til politi og påtalemakt.Kan en slik lov bli en sovepute? Den må bli det motsatte. En lov om kriminalisering må bli en forpliktelse for norske myndigheter til å intensivere innsatsen mot menneskehandel, og til å satse mye tyngre på å hjelpe mennesker ut av prostitusjon. SV har brukt lang tid på å komme fram til at det er riktig med et lovforbud. I kampen mot menneskehandel finnes ingen enkle løsninger. Kriminalisering er et nødvendig virkemiddel, men ingen løsning aleine. SV vil derfor at dette forslaget skal fremmes som del av en helhetlig strategi for å bekjempe prostitusjon og trafficking. I Norge kan vi lære av feil som er gjort i Sverige, for eksempel når det gjelder innsatsen til politi og hjelpeapparat, manglende dialog og oppfølging av de prostituerte selv, og for lite kartlegging og forskning.