Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Slavemoral

Når den ytre virkeligheten framstilles som «et tapt prosjekt», blir mulighetene i «den indre verden» tilsynelatende uendelige

OVERDREVEN TILPASNING: «En komisk og sår påminnelse på det fikk vi tidligere i sommer da deltakere på kjendiscoachen Tony Robbins motivasjonskurs «Unleash the Power Within» i San Jose, California ble bedt om å gå på brennende kull og flere endte opp med annen- og tredjegrads forbrenninger,» skriver kronikkforfatteren.
OVERDREVEN TILPASNING: «En komisk og sår påminnelse på det fikk vi tidligere i sommer da deltakere på kjendiscoachen Tony Robbins motivasjonskurs «Unleash the Power Within» i San Jose, California ble bedt om å gå på brennende kull og flere endte opp med annen- og tredjegrads forbrenninger,» skriver kronikkforfatteren. Vis mer

Er glasset ditt halvfullt eller halvtomt? Ifølge positiv tenkning-bevegelsen er svaret du gir avslørende for om du er en optimist eller pessimist, og utslagsgivende for alt fra helsen din til karriereutviklingen. Innvielsen i den positive tenkningens hemmeligheter er nå tilgjengelig i et vell av selvhjelpsbøker og - kurs, som alle lover mottakeren en mer konstruktiv takling av tilværelsen.

Men mantraet om at nøkkelen til suksess går gjennom dine tanker kan fort bli virkelighetsfornektende. En komisk og sår påminnelse på det fikk vi tidligere i sommer da deltakere på kjendiscoachen Tony Robbins motivasjonskurs «Unleash the Power Within» i San Jose, California ble bedt om å gå på brennende kull og flere endte opp med annen- og tredjegrads forbrenninger. Etter de fornærmedes utsagn å dømme må imidlertid kurset ha vært en formidabel suksess. Til New York Times sier en kvinne at hun ikke klandrer arrangøren, men seg selv fordi hun begynte å tvile, mens en annen forbrent deltaker kritiserer pressen for alltid å fokusere på det negative. Uttalelsene illustrerer at viljen til å slutte opp om ideen om at alle kan oppnå hva de måtte ønske bare man forvalter sine kognitive ressurser rett, er stor i Vestens kulturelle klima med selvrealisering som en livsviktig verdi.

I 2009 publiserte Joanne Wood og kolleger en studie i tidsskriftet Psychological Science som viste at positive verbale selvbekreftelser av typen «Jeg er en elskverdig person» ment å skulle styrke selvfølelsen i mange tilfeller virket mot sin hensikt for mennesker som hadde lav selvfølelse fra før. En mulig forklaring er at urealistiske positive utsagn isteden framkalte kontrære tanker hos forsøkspersonene. Hos personer som allerede hadde det godt med seg selv hadde positiv selvbekreftelse bare en marginal effekt. Tross i at studien fikk en del medieoppmerksomhet later det ikke til å ha skadet positiv tenkning bevegelsen nevneverdig. Hva kan det skyldes?

Ole Jacob Madsen.
Ole Jacob Madsen. Vis mer

Positiv tenkning-bevegelsen selger et budskap om at individet allerede har de nødvendige ressursene liggende latent i sitt hode. Det gjelder å utnytte tankenes positive kraft, så vil de ytre resultatene komme på løpende bånd. Menneskebildet som formidles er et allmektig menneske som potensielt kan ha verden i sin hule hånd. I en uoversiktlig verden er slike forenklinger forlokkende for mange. Den svenske sosialpsykologen Thomas Johansson har dessuten påpekt at mange selvhjelpsbøker gjerne skildrer det moderne samfunn i full oppløsning der det eneste man kan gjøre er å redde seg selv.

Når den ytre virkeligheten framstilles som «et tapt prosjekt», blir mulighetene i «den indre verden» tilsynelatende uendelige. Det fremste eksemplet er Rhonda Byrnes «The Secret». Leseren loves uendelig rikdom, helse og lykke om man gjennom positiv tenkning evner å ta i bruk den hemmelige loven om tiltrekning. Om man synes premisset er aldri så latterlig er det ikke komme bort fra at boka har solgt i 21 millioner eksemplarer. Den traff åpenbart en nerve i befolkningen verden over.

Den positive tenkningen later til å ha gått av hengslene, muligens fordi budskapet som skal selges må love stadig mer for å bli lagt merke til i et selvhjelpsmarked med økt konkurranse. Grensene for positiv tenknings anvendelsesområder forsvinner derfor.

Det er paradoksalt siden «den aller første» selvhjelpsboka i positiv tenkning vi kjenner fra antikken, stoikeren Epiktets (ca. 55-135 e. Kr.) Håndbok. Hovedbudskapet var å kjenne forskjellen mellom tingene som er opp til oss selv, og tingene som ikke er opp til oss selv. For eksempel døden får vi ikke gjort noe med, men vi kan gjøre noe med innstillingen til den. Epiktets nøkterne advarsel mot å la oss affektere av det som ikke er opp til oss later til å ha gått tapt når tankens kraft påstås å kunne endre hele tilværelsen. En omvendt fare ved en «det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det»-grunnholdning, er når denne benyttes som en oppskrift for å tilpasse seg ytre forhold man potensielt kunne ha gjort noe med. For Epiktet som var født slave var det simpelthen utenkelig å skulle gjøre opprør mot datidas slaveri. Men for mistilpassede moderne arbeidstakere burde det ikke være det. Eller?

Sosiologen Rasmus Willig har studert kritikkens kår i det danske arbeidslivet, blant annet gjennom intervju med pedagoger. En merkbar tendens det siste tiåret er at arbeidstakere i større grad retter kritikken innover. Hvis de forhindres fra å utføre en skikkelig jobb, opplever økt stress eller mistrives, later ansatte i større grad enn tidligere å akseptere det som mangler ved seg selv, framfor å forstå det som strukturelle problem ved omgivelsene.

Som Willig uttrykker det: Kritikken tar en u-sving tilbake til avsenderen når den ikke har noen kanal som kan lede den utover. Dette er bakgrunnen for at Willig nylig raste mot positiv tenkning og positiv psykologi i den danske avisa Politiken. Når entusiastiske konsulenter kurser arbeidstakere i positiv tenkning er det en reell fare for at disse tvinges til å lære seg tankemønster der kritiske spørsmål og handlinger blir forbudte. De risikerer å si at «glasset er halvfullt» når det vitterlig er halvtomt. Willig karakteriser higen etter «den positive mennesketypen» for «mental rasisme» da den minner om apartheidregimets inndeling mellom hvite og svarte ut fra antatte egenskaper som gjør en gruppe mer verdifull enn den andre.

Følg oss på Twitter

Det er imidlertid tegn i tiden på et gryende et opprør fra de «mentalt undertrykte». Susan Cains forsvarsskrift for den introverte kritiske spørsmålsstilleren i «Quiet - The Power of Introverts in a World That Can’t Stop Talking» har gått sin seiersgang verden over, inklusiv Norge. Mens Oliver Burkemans ferske bok «The Antidote - Happiness for People Who Can’t Stand Positive Thinking» etter sigende er en hyllest til negativ tenkning. Det gjenstår å se om dette «negative» opprøret vil føre til at brente bein igjen vil sky ilden.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media