Arbeidslivskriminalitet:

Slavene blant oss

Menneskehandel, tvangsarbeid og sosial dumping er et stort og økende problem i Norge.

Kommentar
MENNESKEHANDEL: For to år siden hvisket ei jente om hjelp da hun ringte politiets nødnummer fra Skarnes. Hun var innelåst i en leilighet hun bare forlot når bakmennene solgte henne som prostituert. Illustrasjonfoto: REUTERS/Stringer
MENNESKEHANDEL: For to år siden hvisket ei jente om hjelp da hun ringte politiets nødnummer fra Skarnes. Hun var innelåst i en leilighet hun bare forlot når bakmennene solgte henne som prostituert. Illustrasjonfoto: REUTERS/Stringer Vis mer

I bilvaskehaller har Arbeidstilsynet møtt folk som jobber for 19 kroner i timen fra tidlig morgen til seint på kveld og bor på arbeidsplassen. Bergenspolitiet har avslørt at en illegal innvandrer fra Bangladesh vasket hele natta i norske butikker og på byens mest populære restauranter for 40 kroner timen – de gangene han fikk betalt. En av Norges største entreprenører oppdaget at en underleverandør fra Latvia gjorde arbeiderne sine til gjeldsslaver. De måtte betale tilbake alle utgifter arbeidsgiveren hadde hatt for reisen til og oppholdet i Norge – og fikk en daglig strafferente på 0,5 prosent. For to år siden hvisket ei jente om hjelp da hun ringte politiets nødnummer fra Skarnes. Hun viste seg å være offer for menneskehandel, innelåst i en leilighet hun bare forlot når bakmennene solgte henne som prostituert. I den såkalte Lime-saken ble et titalls pakistanere hentet til Norge for å jobbe i dagligvarebutikker. De ble satt til å jobbe opptil 14 timer i døgnet, i de fleste tilfellene sju dager per uke. Lønna dekket bare det som skulle betales i skatt og utgifter, kost, losji og avbetaling for å få lov til å komme til Norge.

Vi vet mye om forholdene i den mørkeste delen norsk arbeidsliv. Eksemplene over er bare noen av mange svært godt dokumenterte saker fra de siste åra. Den siste tida har det kommet tre nye bøker om emnet: «Hvem skal bygge landet?» av Jonas Bals, «Svartmaling. Kriminelle bygger Norge» av Einar Haakaas og sist torsdag «Det mørke arbeidslivet. Menneskehandel, arbeidsmiljøkriminalitet og sosial dumping». Boka ble lansert under Arendalsuka, er redigert av Torgny Hasås og initiert av Norsk Arbeidsmandsforbund. For to år siden kom Pål Vegard Hagesæther med boka «Fritt fall – på jobb i lufta til lavpris». Journalister som Dagbladets journalist Gunnar Thorenfeldt, tildelt Arbeidsmiljøprisen i 2016, har i årevis drevet målrettet og systematisk gravejournalistikk knyttet til arbeidsmiljø, arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.

Ingen av oss kan lenger skylde på kunnskapsløshet hvis vi kjøper tjenester uten å kontrollere firmaene på forhånd. Likevel blir situasjonen tilsynelatende verre istedenfor bedre.

Alle politikere er enige om at dette er uholdbart. Likevel viser det seg fryktelig vanskelig å løse problemene med arbeidslivskriminalitet. Hvorfor ble tydelig på nevnte lansering i Arendal på torsdag. Der stilte engasjerte representanter fra de to største partiene, fra KS, Vegvesenet, fra arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Mye godt gjøres allerede, for eksempel har Vegvesenet en egen krimgruppe som nå får utvidet mandat. Samme dag skrev Aftenposten om arbeidet Oslo kommune gjør i samarbeid med Skatteetaten, som så langt har ført til svartelisting av 39 bedrifter. Politikerne kappes om å ta æren for arbeidslivskriminalitetssentrene og de andre tiltakene som faktisk er innført og de er skjønt enige om at mer må gjøres. Torgny Hasås forklarte hvordan konkursinstituttet konsekvent utnyttes av kriminelle og bør endres.

At arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa ble større enn forutsett, har akselerert den negative utviklingen. En viktig del av bakteppet er at vi ellers ville hatt underskudd på arbeidskraft i flere av disse bransjene, så etterspørselen har vært stor. Bakmennene er ofte norske, eller de har lovlig opphold i landet. De mest sårbare ofrene er ofte papirløse migranter eller asylsøkere med avslåtte søknader. Denne gruppa har få insentiver for å varsle, siden de risikerer å bli sendt ut av landet uten å få utbetalt lønn for arbeidet de har gjort. Når noen blir avslørt og virksomheten avsluttet, går ofte de samme bakmennene videre til en annen bransje med liknende forretningsmodell. At pris verdsettes som det viktigste kriteriet i alle anbud og at antall underleverandører vokser i de fleste bransjer gjør det attraktivt å drive kriminelt og vanskelig å avdekke.

Arbeiderklassen er i Norge i ferd med å bli utenlandsk, sa møteleder og tidligere kollega Stein Aabø. Han har selvsagt rett. Bakgrunnen er ikke bare at nordmenn velger høyere utdanning og at yrkesfagenes status synker. Når lønnsnivået i disse yrkene faller, på grunn av sosial dumping og høy kriminalitet, vil de fleste som kan velge annerledes gjøre nettopp det. Framover må vi selvsagt innføre strengere registreringsordninger, bedre kontrollrutiner og tettere samarbeid mellom etatene som jobber med å avdekke arbeidslivskriminalitet.

Det viktigste er likevel å sikre at flest mulig av dem som jobber i Norge, blir en integrert del av den norske modellen. Med høy tillit og stor makt til trepartssamarbeidet, høy organisasjonsgrad og klare regler for ryddige forhold blir det rett og slett vanskeligere å være kriminell. Slavearbeid bør høre fortida til.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook