Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Slaveri i det 19. århundre

Slaveri i USA og Egypt - noe var likt, mye ulikt

Det var en klar forskjell i bruk av slaver i USA og Egypt, men det var også en fundamental forskjell i slavenes sosiale og legale stilling.

SLAVER I EGYPT: Det viktigste «rekrutteringsområdet» for egyptiske slaver var Sudan, særlig området Dar Fur. Men også fra Sør-Europa og Midtøsten ble det importert slaver, særlig i første halvdel av det nittende århundre. Her bilde fra et slavemarked (Wakalat al-jallaba) i Kairo på 1800-tallet.
SLAVER I EGYPT: Det viktigste «rekrutteringsområdet» for egyptiske slaver var Sudan, særlig området Dar Fur. Men også fra Sør-Europa og Midtøsten ble det importert slaver, særlig i første halvdel av det nittende århundre. Her bilde fra et slavemarked (Wakalat al-jallaba) i Kairo på 1800-tallet. Vis mer
Meninger
Børge Fredriksen
Børge Fredriksen Vis mer

Begrepet slaveri er for de fleste mennesker ensbetydende med den form for slaveri som eksisterte i sørstatene i USA fram til 1863. Å legge slike mål på begrepet slaveri er ikke tilstrekkelig. Slaveri som institusjon har eksistert i tusener av år, og er i enkelte former ennå ikke avskaffet.

Dette er et forsøk på å utvide den alminnelige oppfatningen av slaveri gjennom en kort sammenlikning mellom den mest kjente formen for slaveri, nemlig den amerikanske, og det mer ukjente, men likevel mer tradisjonsrike islamske slaveriet slik vi finner det i Egypt i det 19. århundre.

Når det gjelder antallet slaver, og hvor stor del disse utgjorde av den totale befolkning, er dette kjent for sørstatenes del. Ved utbruddet av den amerikanske borgerkrig i 1860 var det ca. 4 millioner slaver i en befolkning på ca. 12,4 millioner, dvs. ca. 32 prosent. Ettersom slavehandelen ble offisielt forbudt i 1807, var slavebestanden selvfornyende.

Disse slavene på Smiths plantasje i Beaufort, Sør-Carolina, ble satt fri i 1861 da soldater fra nordstatene inntok Beaufort. Foto: Everett Historical / Shutterstock / NTB scanpix
Disse slavene på Smiths plantasje i Beaufort, Sør-Carolina, ble satt fri i 1861 da soldater fra nordstatene inntok Beaufort. Foto: Everett Historical / Shutterstock / NTB scanpix Vis mer

Antall slaver i Egypt i det nittende århundre er ikke nøyaktig fastslått. Kildene varierer sterkt, men det har på sitt meste trolig ikke vært over 30.000, og slaver utgjorde aldri så mye som 1 prosent av den totale befolkningen på mellom 3 og 4 millioner.

I motsetning til USA, var det en livlig slavehandel helt fram til ca. 1860, og slaveriet ble ikke avskaffet før på midten av 1890-tallet.

Den årlige importen av slaver til Egypt er ukjent, og kildene gir overslag som varierer betydelig. Det var imidlertid et kronisk behov for nye slaver – det ble regnet at 10 til 12 år var nok til at en generasjon slaver forsvant. De viktigste årsakene var høy dødelighet, lav fruktbarhet og praksisen med å frigi slaver etter forholdsvis få år. Antall slaver som ble importert kunne år om annet utgjøre så mye som 50 prosent av det totale antall slaver i landet, dvs. opptil 15.000. Det fantes med andre ord ingen fast og regulert slavehandel av den type vi finner i den tilsvarende transatlantiske slavehandelen.

Det viktigste «rekrutteringsområdet» for egyptiske slaver var Sudan, særlig området Dar Fur. Men også fra Sør-Europa og Midtøsten ble det importert slaver, særlig i første halvdel av det nittende århundre.

Selv om antallet slaver var svært forskjellig i de to landene, både absolutt og relativt, så var slaveeierne stort sett fra de samme sosiale lag (med forbehold for den store forskjell i sosial struktur). Slavehold var nesten utelukkende et overklassefenomen i Egypt; det var den herskende elite, dvs. religiøse og politiske ledere og rike handelsmenn som eide slaver.

I sørstatene var det de store landeierne, ofte med politisk innflytelse, som var de største slaveeierne. Av de 1,6 millioner familiene i sørstatene i 1860 eide 384.000 (24 prosent) slaver.

Det er imidlertid klart at flere personer med en «beskjeden» bakgrunn i Amerika eide slaver enn tilfelle var i Egypt. Dette faktum ses klart i fordelingen av slaver blant de 384.000 familiene. I 1860 hadde 20 prosent av eierne bare én slave, ca. 65 prosent eide mindre enn 20 slaver, og ca. 15 prosent eide mellom 20 og 100 slaver. Bare 1 prosent eide mer enn 100 slaver, og de som hadde mer enn 500 slaver var ytterst få.

Denne fordelingen viser tydelig at slaveeierne i sørstatene ikke eide slaver i det antall man vanligvis tror. Likevel var gjennomsnittlig antall slaver nærmere 20, langt mer enn i Egypt, hvor snittet lå på 4 til 5.

Slavenes funksjoner og deres økonomiske betydning var svært forskjellig i det nittende århundres Egypt og USA. I Egypt ble slavene betraktet som rene luksusartikler. Bare få slaver tok del i økonomisk viktig arbeid, dvs. jordbruk, industri eller handel. Unntak var to korte perioder hvor de til en viss grad arbeidet i bomullsproduksjonen. Tidlig i 1820-åra prøvde dessuten Muhammad Ali å skape en egen hær av slaver. Forsøket var imidlertid mislykket; av de ca. 30.000 svarte slavene som ble brakt til Egypt mellom 1820 og 1823 for å tjenestegjøre i hæren var bare ca. 3.000 i live i 1824. Etter dette var innslaget av slaver i hæren minimalt.

De aller fleste slavene var hushjelper, haremskvinner (konkubiner), evnukker, eller hadde stillinger som portnere, vakter osv. Slavehold var så å si utelukkende et byfenomen og bar derfor preg av det.

I USA ble de aller fleste slavene brukt i jordbruksproduksjonen, og de var av avgjørende betydning for produksjonen av bomull, tobakk og andre eksportvarer. Slavene arbeidet ofte sammen i stort antall på de store plantasjene, og det er ut fra denne bruken av slaver at både uttrykket «plantasjeslaver» og den vanlige oppfatningen av slaveri i vesten stammer. Sørstatene ville sannsynligvis ikke ha vært i stand til å holde sin ledende stilling som råvareprodusent og matvareprodusent uten slavehold.

Bruk av slaver som tjenere, hushjelper etc. var ikke ukjent i USA, det fantes imidlertid ingen evnukker, konkubiner (I hvert fall ikke offisielt) og slavesoldater.

Alt i alt synes det å være en nær sammenheng mellom produksjon av råvarer/matvarer og slavehold i USA, en sammenheng vi ikke finner i Egypt. Riktignok var det noen få hektiske år i egyptisk landbruk (rundt 1840 og 1860) hvor slaver i større antall ble brukt i bomullsproduksjonen. Dette skyldes ingen bevisst politikk, men var resultater av ytre omstendigheter (hhv. overskudd av slaver pga. unormal stor import, og den amerikanske borgerkrigen som tvang den europeiske tekstilindustrien til å finne nye råvareprodusenter).

I disse åra var det stort sett rike jordeiere som brukte slaver som arbeidskraft, og det er eksempler på at enkelte hadde opptil 250 slaver i arbeid. Men også vanlige bønder (fallahin), som tidligere hadde levd et nøysomt liv i småbrukskår, fikk nå oppleve hva pengejordbruk betydde, og det er mange eksempler på bønder som plutselig fikk råd til å kjøpe en slave eller to til arbeidshjelp.

Bortsett fra den klare forskjellen i bruk av slaver var det en fundamental forskjell i slavenes sosiale og legale stilling. Det er ikke tvil om at muslimsk slaveri var mer humant enn amerikansk slaveri. Slaveriet hadde eksistert siden faraoenes tid i Egypt, og var en naturlig del av egyptisk historie og kultur. Siden islam godkjente slaveri, var en innfødt antislaveribevegelse knapt tenkelig.

Som mennesker hadde slavene samme verdi som frie personer; at de var slaver var bare en uheldig omstendighet. Behandlingen av slavene var stort sett god, og Koranen anbefalte at man behandlet dem rettferdig.

Det var ikke uvanlig for hvite slaver eller evnukker å nå høye og innflytelsesrike stillinger, noe som var så å si ukjent i USA. I lovens øyne var slavene mennesker, og var som sådanne til en viss grad beskyttet. Det fantes en rekke lover som regulerte behandlingen av slavene, og de som brøt disse lovene ble straffet.

Koranen anbefalte sterkt at slaver skulle settes fri etter et visst antall år. Derfor var ikke egyptiske slaver dømt til livslangt slaveri som sine amerikanske lidelsesfeller. Diskriminering på grunn av rase eller farge eksisterte bare i liten grad i Egypt i og med at både svarte, brune og hvite slaver fantes. Således ble slaveri aldri identifisert med fargen svart.

I USA var situasjonen helt annerledes. Slaveriet var et fremmedelement brakt inn i samfunnet av rent økonomiske grunner. Følgelig ble både synet på, og behandlingen av slavene bestemt av slaveeierne alene. I deres øyne var slavene underlegne, ikke bare fysisk, men også intellektuelt. Det fantes ingen regler for hvordan slaver skulle behandles, og de var praktisk talt uten rettslig beskyttelse. Derfor ble slavene i USA sett på og behandlet som akkurat det de var – annen manns eiendom.

Den første sterke opposisjonen mot slaveriet kom fra kirken som aldri anerkjente slaveriet, og kirken ble en av de førende kreftene i kampen mot slaveriet i USA. Dette styrker inntrykket av at slaveriet var et fremmedelement i den vestlige kulturen. Siden så å si alle slaver i Amerika var svarte kom slaveri og underlegenhet til å bli identifisert med denne fargen.

Denne diskrimineringen på grunnlag av rase og farge ble et framtredende trekk i amerikansk kultur, et trekk som fremdeles eksisterer.

Det totale fravær av svarte etterkommere av slaver i Egypt i dag er et faktum som forvirrer de fleste historieskrivere. Man skulle tro at nærværet av tusener av svarte slaver ville skape en svart minoritet i Egypt, eller i det minste en befolkningsgruppe av blandet blod. Denne motsetningen til USA blir enda merkeligere når man vet at slavehold eksisterte mye lengre i Egypt enn i USA; ikke før ca. 1900 kan man si at slaveriet var forsvunnet fra Egypt.

SELGES TIL HØYSTBYDENDE: CNN fikk tilsendt en urovekkende video, av det som tilsynelatende er en slaveauksjon i Libya. Menneskene som blir solgt er migranter og flyktninger. De valgte så å dra til landet, for å kunne dokumentere slavehandelen selv. Video: CNN Les hele saken her: https://www.dagbladet.no/nyheter/her-blir-de... Vis mer

En tilfredsstillende forklaring på dette problemet er ennå ikke funnet, men det er tross alt en del fakta som kan forklare deler av sammenhengen. I USA var slavene samfunnsøkonomisk viktige, og behovet for nye og sterke slaver var alltid til stede. Av denne grunn ble slavene, som til dels levde i egne samfunn, oppfordret til å gifte seg og få barn. Når i tillegg slavebefolkningen var stor i utgangspunktet og dødeligheten forholdsvis lav, gjorde dette sitt til at slavebefolkningen fortsatte å vokse selv om tilførselen av nye slaver stoppet som følge av at slavehandelen ble forbudt i 1807.

Idag utgjør etterkommerne av slavene ca. 13 prosent av innbyggertallet i USA.

I Egypt var forholdene helt annerledes. Det totale antall slaver var forholdsvis lite, og antall slaver pr. eier var også lite. Ofte var det bare ett kjønn (som regel kvinner) hos hver slaveeier, og dette begrenset selvfølgelig mulighetene til økning i antallet. Vi har også det faktum at ganske mange mannlige slaver var evnukker.

Epidemier av forskjellig slag gjorde fra tid til annen store innhogg i slavebefolkningen, som naturlig nok var særlig utsatt. Blant annet døde hele 8000 slaver i en epidemi i Kairo våren 1815. Dette er likevel ikke nok til å forklare mangelen på spor etter slavene, særlig med tanke på alle avkom av slaveeiere og konkubiner, og på den forholdsvis korte tiden som har gått siden slaveriet ble avskaffet i Egypt.