Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Slaveriet er en verdensindustri

«I 10 år levde jeg uten et kjærtegn, uten noen som var glad i meg, og uten noen å leke med.»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nyhetsbildet er overmettet med traumatiske fragmenter av en virkelighet som ingen ønsker å bygge sine drømmer på. Vi gjør hva vi kan, og hva vi må, for å glemme det vi ikke klarer å påvirke. Vår avstand og vår frihet gjør dette mulig. Men avstand og frihet er goder som forplikter. Vi har ingen rett til å fornekte og bortforklare denne kroniske form for terror som frarøver et stadig økende antall mennesker deres verdighet. Denne terroren tiltrekker så å si ingen TV-selskaper, og svært få journalister eller fotografer. Denne terroren heter slaveri, og den gjør oss flau. Men for 27 millioner mennesker er det hverdagen. Er dette mulig? Ble ikke slaveri avskaffet for et par hundre år siden? Svaret er dessverre både ja og nei.

Menneskerettighetserklæringen som ble ratifisert av FN i 1948, slo fast at ingen skal ha rett til å eie et annet menneske. Og det er sant at slaveriet slik vi kjenne det fra historiebøkene og filmer som «Roots», med slaveauksjoner og mennesker som lenkes fast med kjettinger, er langt mindre utbredt i dag enn det var i 1850. Men slik praksis finnes ennå, blant annet i land som Sudan og Mauritania. Likevel er dagens bilde mye mer diffust og nyansert. Moderne slaveri bruker usynlige lenker som gjeld, trusler om fysisk og psykisk vold, og løfter om et bedre liv. De fleste av oss har en viss anelse om at «noen» der ute må leve under grovt fornærmende forhold.

Men det er dessverre svært få av oss som har våget å ta innover seg hvor tett slaveindustrien er tilknyttet den globale økonomi. Dagens slaveindustri kjennetegnes av en nådeløst systematisk utnyttelse av verdens fattigste mennesker. Motivet er alltid profitt, noen ganger med politiske undertoner. Og i søken etter profitt ser vi at mennesker blir til varer. De «eksporteres» til land som USA, England, Sveits og Norge, for å tilfredsstille markedets etterspørsel etter billige tjenester. Noen ble slaver i private hjem, de fleste havner i bordeller, hvor de kastes når deres «markedsverdi» synker.

Når man tilnærmer seg dette seiglivete fenomen med et åpent sinn, får man raskt assosiasjoner til andre lysskye virksomheter, som for eksempel narkotikaomsetning og hvitvasking av penger. Det er en logisk tilslutning av flere årsaker. Slaveri, penger, hvitvasking og narkotikatrafikk handler om makt, avmakt og forakt for andre menneskers integritet og myndigheters villighet til å se vekk fra lovbrudd som ikke truer deres posisjon på noen nevneverdig måte. Og bestikkelser og «smøring» hjelper hjulene til å gå rundt for alle tre «nisjer» i denne karusell hvor omsetningen er i milliardklassen.

Professor Kevin Bales fra Surrey-universitet i England har forsket på moderne slaveri i flere tiår, og regnes som verdens fremste ekspert på fenomenet. Han har reist gjennom India, Pakistan, Mauritania, Sudan, Thailand, Laos, Brasil, Karibia og en rekke andre land og har gjennomført en uhyre møysommelig studie av denne pesten som har fulgt menneskets utvikling hakk i hæl. Han har bodd sammen med og dybdeintervjuet slaver, slavehandlere, bordelleiere, politi og utallige lokale menneskerettighetsforkjempere. Resultatet av dette nitide arbeid er nå tilgjengelig i boken «Disposable People» (University of California Press, 1999), og t.o.m. oversatt til norsk av det norske Antislaveriselskapet. Professor Bales har valgt case study som metode, en innfallsvinkel som kaster et udogmatisk og svært avslørende lys på slaveriets essens. Dette er et viktig poeng, fordi slaveriets essens er meget kompleks. Psykologiske faktorer som et ødelagt sjelsliv, opplevelser av mindreverd, og til og med en moralsk plikt til å betale tilbake sin «gjeld» til de som mishandler og utnytter, går igjen og gjør frigjørelsesprosessen vanskelig. Dette gjelder særlig i tilfeller hvor slavene har blitt lurt inn i en felle, som er den vanligste metoden i land som Thailand og Bangladesh, hvor unge jenter og gutter blir lovet lovlig arbeid langt hjemmefra bare for å bli tvunget til å tjene sine «herrer» som prostituerte eller ulønnede fabrikkarbeidere. De som blir utsatt for seksuelle utnyttelse, står i særlig fare for å internalisere sine opplevelser og miste ethvert håp om et verdig liv. Følelsesmessige bånd knyttes mellom overgriperen og offeret. «Fremtid» som begrep opphører fullstendig å eksistere. Offeret finner seg i sin skjebne.

Motsetningen til dette er de slavene som blir kidnappet og bortført med vold av de regjeringsvennlige muslimske militsene i Sudan. Slavene, Sør-Sudans dinka- og nubi-urbefolkning, blir behandlet som dyr og tvunget til å arbeide for matsmuler i jordbruket og som hushjelpere. Mennene blir stort sett drept under slaveraidene, og kvinnene og barna selges på slavemarkedet for ca. 250 kroner per hode. Det er den brutale virkeligheten for tusenvis av uskyldige, ikke-voldelige mennesker i dag i Egypts naboland. Og det foregår uten at verken CNN eller de skandinaviske medieselskaper skriker ut sin harme. Jentene og kvinnene som bortføres, blir systematisk voldtatt og oftest tvangsomskåret av sine overgripere. Her oppstår ingen følelsesmessige bånd, og menneskerettighetsgrupper som Christian Solidarity Group og Abolish har faktisk klart å frigjøre tusenvis av slaver og gjenforene dem med deres respektive stammer og familier i sør. Men for å få dette til må de bruke penger og tråkke på mange «ømme tær» hos store, mektige institusjoner, som UNICEF og FN. Man kan ikke regne med å vinne storsamfunnets beundring hvis man setter frihet foran protokoll.

Francis Bok er en fri mann i dag som er nokså enig i dette. Men han har ikke alltid vært fri. I februar skal vi få se ham på våre tv-skjermer som fakkelbærer under de olympiske lekene i Salt Lake City. Francis var født i Sør-Sudan, men bor i dag i Boston i USA. Da han var 7 år gammel, ble han sendt til markedet av sin mor med en kurv med noen egg og bønner som han skulle selge for å skaffe litt penger til familien. Mens Francis var på markedet, kom noen menn på hester inn på torget. De skjøt vilt rundt seg. Mennene ble skutt eller hakket i hjel, og Francis ble bundet fast til et esel og ført av gårde. Senere ble han solgt til en arabisk familie. «Habeeb!» skrek de til ham mens de slo ham og lo. «Svart slave! Du er et dyr!» Han måtte sove med familiens husdyr ute i låven, og jobbe dagen lang som hyrde. Daglig juling og elendig kost ble hans hverdag. «I 10 år levde jeg uten et kjærtegn, uten noen som var glad i meg, og uten noen å leke med,» sier han til de som lytter. Etter 10 år og to mislykkede rømningsforsøk klarte han endelig å komme seg vekk, takket være en medfølende lastebilsjåfør som plukket ham opp og kjørte ham til Kairo. Her kom han i kontakt med FNs flyktningkontor, og fikk lov til å reise til USA. Han går på skole nå, og reiser rundt omkring i landet for å fortelle politikere og folk flest sannheten om slaveri. Han har møtt Colin Powell, Bill Clinton, og ledende medlemmer av Kongressen. De har lyttet til Francis. Han har vært på rockefestivaler med artister som Jane's Addiction og Madonna. Folk har lyttet til hans budskap, og lovet ham deres støtte i kampen mot slaveri.

Jeg har en drøm. Drømmen min er at stortingsrepresentanter en dag vender seg fra dansen rundt kongens bord og engasjerer seg kraftig i kampen for å eliminere slaveri. Det er bunnløs fattigdom som gir grunnlag for et slikt mareritt. Bunnløs fattigdom og utsikt til profitt. Min drøm er en virkelighet hvor maktmennesker i vårt eget lille Norge begynner å ta innover seg erfaringene til folk som Francis Bok. Når den dagen kommer, kan jeg med stolthet ta opp telefonen, ringe til Francis og be ham komme hit på besøk. Kanskje finnes det til og med et fjernsynstalkshow fullt av oppmerksomhetssøkende politikere som vil lytte til hva Francis har å si. Men først må hans eksistens, hans erfaringer og menneskeverd erkjennes med konkrete handlinger, og ikke bare tomt prat

Moderne

slaver i

usynlige

lenkerBarn

selges

for 250

kroner

Hele Norges coronakart