Slavetid

Norsk ekstrem-metal ble for sterk kost for horekunder i Mexico. Men Quart ville ha Enslaved.

SÅ SATT VI DER

blant horene. Enslaveds gitarist Ivar Bjørnson forteller om den gang norsk ekstrem-metal var på tur i Mexico, landet der publikum ble kastet opp på scenen i stedet for av. Ivar forteller om den siste konserten, den gangen de sang på norsk i et mexicansk bordell.

-  Vi fikk jo en mistanke da vi så at stedet var fullt av dresskledde menn og tungt sminkede damer i nettingstrømper. Men det var først da vi kom backstage at vi skjønte tegninga. Vi ble plassert i et avlukke. Vi satt på utstilling.

DER SATT

de, unge norske menn med vikingutstyr, mens kåte menn spaserte forbi, villige til å betale for en tjeneste.

-  De gikk forbi, stanset, tok et skritt tilbake, kikket inn og fant fort ut at vi var vel ekstreme.

-  Digget de prostituerte norsk metal?

-  Jeg tror ikke det. De var ikke der. De var vel opptatt med andre ting.

IVAR ER BARE 26 ÅR

, men har brukt 13 av dem i musikkbransjen. Med base i Bergen vokste han og bandkollega Grutle Kjellson opp med Greven-saken, hørte på Mayhem, Darkthrone og var helt hekta. Hva var mest fascinerende for en trettenåring, musikk eller drap?

-  Det var først og fremst musikken vi var opptatt av. Greven og alt det der var i periferien. Det angikk ikke oss. Vi pratet mest om øvingslokale og produksjonsteknikk.

Ivar og Grutle startet Enslaved i 1991. To år senere slapp Enslaved «Hordanes Land», et split-album sammen med et av black metals mest kritikerroste band, Emperor. Skiva er i dag en metal-klassiker og er essensiell lytting for de som mener at musikk ikke er musikk uten litt nifs vokal fra avdypet, kliniske riff og manisk tromming. Siden har bandet fortsatt å gi ut kritikerrost materiale der de behandler sjangeren black metal som det passer dem.

-  Musikalsk er vi bredere enn black metal. Vi bestemte oss tidlig for at vi konstant ville fornye oss. Det synes jeg vi har klart, og det uten å inngå kompromisser.

-  Hvorfor så ekstrem musikk?

-  Det er et sug. Jeg har større sug etter lyd enn andre. Jeg blir ikke fornøyd før det tordner fullstendig.

MEN MAN KAN

ikke være ekstrem hele tida. Lysten til å prøve nye ting innebærer også at Ivar trår til med gitarhjelp for Evil Tordivel (Petter Alexander Olsen), psykologen som leverer nifs, men strøken melodiføring og skeive arrangementer som får en rekke pophjerter til å banke ekstra hardt.

-  Faen, skal det frem i rikspressen at jeg er Evil Tordivel-gitarist nå? Neida, det er egentlig fett, det. Petter er et enmannsforetak som lager jævlig mange låter. Som oss i Enslaved er han ikke redd for å ta med nye elementer i musikken sin. Jeg hadde lyst til å bidra. Jeg er Engel Tordivel.

-  ER BLACK METAL

tatt inn i varmen?

-  Jeg tror heller at andre har kommet ut til oss i kulden. Black metal spiller jo på ekstreme følelser som mange mener passer best bak lukkede dører. Først blir folk skremt, det hjelper ikke. Så ler de. Hjelper heller ikke. Etter en stund blir det en slags syntese, der folk blir vant til uttrykket og til og med hører på musikken.

-  Går det politikk i det? Er black metal politisk?

-  Nei, snarere omvendt. Det fine med metal er at du ikke trenger spesielle meninger. Det holder med musikken. Men det er vel et opprør. Psykolog-Tordivel sa en gang at fuzz-gitar er ukontrollert farsopprør. Men det var en spøk.