Sleivete om det trendy bielivet

Mange kuriøse fakta i en bok som skjemmes av tilfeldigheter, språklig slurv og sleivete muntligheter.

TRENDY: Honningbien er trendy for tida, og nå har Dagens Næringsliv-journalist Sarah Hambro skrevet bok om dennes liv og historie. Foto: NTB SCANPIX / SHUTTERSTOCK
TRENDY: Honningbien er trendy for tida, og nå har Dagens Næringsliv-journalist Sarah Hambro skrevet bok om dennes liv og historie. Foto: NTB SCANPIX / SHUTTERSTOCKVis mer

«Om biene dør ut, har menneskene bare fire år igjen å leve.»

Dette sitatet av Albert Einstein har vært hyppig brukt siden Maja Lunde kom med den internasjonale suksessen «Bienes historie» i 2015. Året før gjorde britiske Laline Paull suksess med fantasy-dystopien «Biene». Siden det har interessen for bienes liv – og frykten for deres utryddelse – nærmest blitt en het trend. Noe som også speiles i en rekke faktabøker, blant annet den solide «Bienes liv» (2018) av forfatter og birøkter Trond Vidar Vedum.

Også DN-journalist Sarah Hambro er bitt av biebasillen. «Bieeffekten» er en lettere faktabok, mer over coffee table sjangeren, med sine lekre illustrasjoner, faktabokser og muntlige språk.

Bienes innfløkte dans

Blant de mer 20 000 bieartene som finnes, har Hambro valgt seg ut honningbien, og hun åpner med fortellingen om det korte intense bielivet: Om den mektige dronningen, som i løpet av livet får seg en eller to turer ut i friluft, der hun fylles med rundt seks millioner sædceller. Om dronene med sine enorme øyne og penis istedenfor brodd, hvis eneste lodd i livet er å befrukte den mektige dronningen. Og om de flittige arbeidsbiene, som kan fly opptil 10 kilometer for å finne nektar. Det må mye til. Bak én kilo honning trengs nektar fra fire millioner blomster.

Boka er delt i femten kapitler, som er ment å dekke det meste av bienes liv og historie. Den inneholder et vell av interessante og kuriøse fakta. Blant annet om bienes innfløkte dans, som er et bevegelsesmønster der biene gir tips til andre bier ved å gjenfortelle sin siste flytur. Vi får innblikk i bienes evolusjon, som startet for 130 millioner år siden. Mens bienes forhold til mennesker er avdekket på et 10 000 år gammel hulemaleri. Et eget kapitel er viet bienes sentrale plass i myter og religion, spesielt hos egypterne. Hambro gjengir også den historiske fortolkningen av biesamfunnet, der de inntil sen middelalder hadde problemer med å innse at biesamfunnet er et matriarkat, og snakket om biekongen. Honning som medisin er viet et eget kapitel. Det er også honningproduksjonen.

Rotete og tilfeldig

Selv sier Hambro at hun har skummet fløte av andres forskning. Det er ærlig nok. Jeg skulle bare ønske hun hadde funnet et språk som passet sjangeren. Stilistisk virker boka rotete og tilfeldig, preget av ubearbeidede oversettelser fra engelsk som gjør teksten vanskelig å forstå:

«Etter som styresettene i Europa ble mer og mer absolutte, endret skildringen av biene seg også, og det handlet om hvilken fullstendig hengivelse en regent kunne inspirere i sine undersåtter.»

Andre steder skjemmes teksten av Hambros sleivete muntligheter. Som når hun forteller om mannen som står bak modellen til de moderne bikubene. Her får vi verken vite årstall eller nasjonalitet, kun følgende:

«Lorenzo Lorraine Langstroth – med det navnet kunne han vært en Hollywood-stjerne. Men mannen var altså prest, og i våre dager ville han nok ha vært uføretrygdet for sitt tungsinn.»

Det er synd verken forfatter eller forlag har tatt seg bedre tid med denne boka. Den inneholder mye godt stoff.