Over en million mennesker er nå i fangeleirer i Xinjiang, ifølge FN. Alle er fra etniske minoriteter. De som er sluppet ut blir sendt direkte til fabrikker hvor de får utbetalt 350 kroner i måneden (omtrent 1/10 av gjennomsnittet for fabrikkarbeidere i Kina). De forteller at dette likevel er bedre enn alternativet – å bli sendt tilbake til leirene.

Slektninger sier at de som kommer ut er «skinn og bein». Nesten ingen er villige til å snakke, fordi de da hevder at de vil bli internert igjen (og det samme vil skje med deres nærmeste). Human Rights Watch skriver at flere av de internerte er barn, og andre er over 70. BBC forteller om tortur og en «nesten komplett overvåkningsstat i Xinjiang».

Norge tjener godt på dette. To av selskapene oljefondet har investert hundrevis av millioner i – sammen med kinesiske myndigheter – fikk i 2017 offentlige kontrakter i Xinjiang verdt minst 9 milliarder kroner, slik Aftenposten nylig rapporterte. Man spør seg nå om investeringer i disse teknologiselskapene, Hikvision og Dahua, er brudd på retningslinjer for oljefondet, og om vi bør selge oss ut.