Debatt: Kina

Slektninger sier at fangene som kommer ut er «skinn og bein»

Over en million mennesker er nå i fangeleirer i Xinjiang. Det tjener Norge gode penger på.

Fangeleir: En av mange fangeleire i Xinjiang-regionen. Foto: AP / NTB scanpix
Fangeleir: En av mange fangeleire i Xinjiang-regionen. Foto: AP / NTB scanpixVis mer
Meninger

Over en million mennesker er nå i fangeleirer i Xinjiang, ifølge FN. Alle er fra etniske minoriteter. De som er sluppet ut blir sendt direkte til fabrikker hvor de får utbetalt 350 kroner i måneden (omtrent 1/10 av gjennomsnittet for fabrikkarbeidere i Kina). De forteller at dette likevel er bedre enn alternativet – å bli sendt tilbake til leirene.

Spaltist

Sondre Ulvund Solstad

Sondre Ulvund Solstad er doktorgradsstipendiat i statsvitenskap og internasjonale relasjoner ved Princeton University. Han ble i 2018 utnevnt til Woodrow Wilson Scholar for fremragende forskning i det offentliges interesse, og er publisert i en rekke norske, kinesiske og internasjonale tidskrifter.

Siste publiserte innlegg

Slektninger sier at de som kommer ut er «skinn og bein». Nesten ingen er villige til å snakke, fordi de da hevder at de vil bli internert igjen (og det samme vil skje med deres nærmeste). Human Rights Watch skriver at flere av de internerte er barn, og andre er over 70. BBC forteller om tortur og en «nesten komplett overvåkningsstat i Xinjiang».

Norge tjener godt på dette. To av selskapene oljefondet har investert hundrevis av millioner i – sammen med kinesiske myndigheter – fikk i 2017 offentlige kontrakter i Xinjiang verdt minst 9 milliarder kroner, slik Aftenposten nylig rapporterte. Man spør seg nå om investeringer i disse teknologiselskapene, Hikvision og Dahua, er brudd på retningslinjer for oljefondet, og om vi bør selge oss ut.

Fokuset har vært på varene disse selskapene leverer til myndighetene, hovedsakelig overvåkningsutstyr, og hvorvidt selskapene kan holdes ansvarlig for hvordan dette blir brukt. I prinsippet er dette et vanskelig spørsmål. I Xinjiang er svaret i praksis lett. Selskapene vet nøyaktig hva teknologien de utvikler vil bli brukt til.

1. Hikvision og Dahua er ledende selskap innen overvåkningskamera. Hikvision viste nylig frem programvare som basert på video kan fortelle om en person tilhørte en gitt etnisk minoritet.

2. Båndene mellom store kinesiske selskaper og myndighetene er nesten alltid tette. Gode «forbindelser» (guanxi) er spesielt viktig i Xinjiang, en provins hvor sikkerhetsinteresser står spesielt sterkt - direkte oversatt betyr Xinjiang «ny front».

Milliarder i offentlige kontrakter i et område med fangeleirer for etniske minoriteter. Salg av kamera og program for å spore etnisitet gjennom video. Om dette ikke er forhåndsindikasjon, hva vil være det? Norge kan ikke lenger investere i selskap som tar del i overvåkning i Xinjiang.

Spørsmålet etikkrådet bør stille seg er imidlertid om det er mulig å investere på etisk vis i Xinjiang i det hele tatt. Norske investeringer i selskaper som opererer i Xinjiang er nemlig ikke begrenset til Hikvision og Dahua.

Satellittbilder tyder på at fabrikker er under konstruksjon inne i noen av leirene. De siste månedene har det også blitt klart at stadig flere nå blir sendt direkte fra leirene til fabrikkarbeid i nærheten. Disse utgjorde kanskje så mange som hundre tusen bare i fjor, ifølge provinsmyndighetenes egne planer.

Det er derfor ikke lett å vite om for eksempel Xinjiang Zhongtai kjemikalier, et selskap hvor oljefondet i fjor investerte over 200 millioner, drar nytte av arbeid fra leirene eller ikke. Det er også ikke lett å vite om de som nå blir slippet ut - personer som jobber for lønninger det er umulig å leve av og har fangenskap som alternativ – blir «ansatt» av disse selskapene.

Etikkrådet må finne ut om investering i selskaper med produksjon i Xinjiang er mulig uten å godta en stor risiko for å dra nytte av slavearbeid. De må også spørre seg om det er mulig å investere etisk i et område hvor myndighetene forsøker å «omvende» - eller, ifølge minoriteten selv, utslette - en hel kultur gjennom internasjonsleire, innvandring og overvåkning. (Svaret er nei.)

Vi har muligheten til å sende et klart signal på en måte som kinesiske myndigheter vil lytte til. Det finnes titusenvis av firmaer i verden. Det er ingen god grunn til å være involvert i de som tjener penger på slavearbeid eller overvåkning i Xinjiang.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.