Slentrende middagsfilm

Forutsigbar, men hyggelig høsttakkefest.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FILM: Jeg vet ikke hvor ofte det faktisk skjer i virkeligheten, men i amerikansk film skjer det stadig vekk. Der møtes den amerikanske storfamilien, besteforeldre, søsken, svigerinner og svogere, unger - og en og annen ny kjæreste - for å feire høytider sammen. Til endeløse måltider over bugnende bord, etterfulgt av spørre- og mimeleker, mimring, samt en obligatorisk runde med football på plenen. Og hele tiden er lufta tett av ekstremt kvikke, treffende og velformulerte replikker. Samt en rikelig dose hverdagsfilosofi, servert som rykende varm te i store krus, og tilsatt passe mengder sitron og sukker - eller tilsvarende kunstig sur- og søtstoff. Jo da, vi har etter hvert feiret Thanksgiving utallige ganger på film. Komedien Dan in Real Life føyer seg pent inn i rekken av ganske tannløse og klisjéfylte, men hyggelige, romantiske komedier rettet mot et såkalt voksent publikum.

Stjerner i øynene

Steve Carell, best kjent fra den mye dristigere og friskere komedien «The 40 Year Old Virgin» og den amerikanske utgaven av «The Office», spiller her enkemann som lever av å skrive samlivsspalter i avisen. Høsttakkefesten skal som vanlig tilbringes hos hans familie, på en idyllisk eiendom helt ved vannkanten i staten Rhode Island. På en tur i den lokale bokhandelen møter enkemannen en fremmed kvinne, og da sier det bare «klikk». Med stjerner i øynene forteller han familien om sitt møte, men blir avbrutt da det ringer på døren. Det er lillebrorens nye kjæreste som melder seg. Gjett hvem det er…

Sondre Lerche

Filmer som dette er 100 prosent avhengig av sjarmen og kjemien mellom skuespillerne. Det går greit her. Carell er en dyktig komiker som aldri blir krampaktig. Han fungerer fint sammen med Juliette Binoche, som synes å ha det moro med en rolle som dette. Sondre Lerche har laget flere sanger som kommenterer handling og tematikk, det fungerer også helt greit. Hans slentrende sjarm passer godt til en film, som også best kan beskrives som nettopp slentrende og sjarmerende. Verken mer eller mindre.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer