FRAMPÅ TROMMESLAGER: «We only have a 30 minute album, but a 55 minute time slot,» forteller Julien Ehrlich, trommeslager og frontmann i Whitney. Det blir det en tilfredsstillende, men ikke spesielt minneverdig konsert av, skriver vår anmelder. Foto: John Terje Pedersen/Dagbladet.
FRAMPÅ TROMMESLAGER: «We only have a 30 minute album, but a 55 minute time slot,» forteller Julien Ehrlich, trommeslager og frontmann i Whitney. Det blir det en tilfredsstillende, men ikke spesielt minneverdig konsert av, skriver vår anmelder. Foto: John Terje Pedersen/Dagbladet.Vis mer

Anmeldelse: Whitney på Piknik i Parken 2017

Slentrende og sympatisk fra softrockere med søvnmangel

Av og for døgenikter.

KONSERT: Det er kanskje kjedelig å snakke om været, men hva skal man gjøre?

Whitney

4 1 6
Hvor:

Hovedscenen, Piknik i Parken

Tilskuere:

ca. 500

«Whitneys konsert på Piknik i Parken er på tross av et avslappet ambisjonsnivå ikke så aller verst.»
Se alle anmeldelser

Sommeren så langt har tross alt vært usedvanlig uforutsigbar, i hvert fall her i Oslo: Når skyene først har trukket seg unna, har det lønnet seg å være typen som vet å kaste seg rundt før det er for sent.

Da er godt det finnes band som Whitney, som knapt trenger å løfte en finger for å påkalle sol i sinnet. Debuten «Light Upon the Lake» fra i fjor er den typen album som knapt har vært lagd siden CDen så dagens lys: ti feiende flotte softrock-låter fordelt utover en halvtime, presis. Verken mer eller mindre.

Sånt byr jo naturligvis på noen utfordringer når man – sammen med Cass McCombs og Father John Misty, to andre amerikanske artister som lager veldig amerikansk musikk – er hyret inn som trekkplaster for dagspasskunder på en hipp, liten festival.

«We only have a 30 minute album, but a 55 minute time slot,» forteller Julien Ehrlich – bandets trommeslager og frontmann – halvt spøkende, halvt alvorlig. Det innebærer at de må fremføre flere kutt de egentlig ikke er så begeistret over å spille foran et publikum (inkludert balladen «Light Upon the Lake»).

Et annet knep? Bable (og nusse) en del mellom låtene. Erlich forteller også at de ikke har sovet de to siste nettene av deres så langt 84 døgn lange turné. «I feel fat. Don't you feel bad?»

Opptredenen på Piknik i Parken er tross alt – jet lag, lummert vær, et ambisjonsnivå som åpenbart ikke er på topp – ikke så aller verst. Toppnoteringen er muligens den opptempo godbiten «Follow», som kommer et godt stykke ut i settet, selv om det er flere å velge i.

Whitneys konsert er med andre ord en helt streit firer: sympatisk, slentrende, tidvis nydelig, men ikke akkurat feilfri. Tilfredsstillende, men ikke spesielt minneverdig.

Stort sett hva man kan håpe på å få igjen når man har betalt for et festivalpass, altså.