Slentrende om kvinne med skjegg

Boka om Julia Pastrana (1834- 1860) er et ytterst delikat og smakfullt gjennomdesignet produkt. Dette gjelder også språket, som flyter uanstrengt fra kapittel til kapittel.

Det er tydelig at Forlaget Press med innbinding, papir, typer og layout ønsker å presentere sine bøker som kvalitetsprodukter fra ytterst til innerst.

Boka er en vakker ting, og ville passet perfekt til for eksempel ei lang novelle av Thomas Mann. Forfatterne oppgir en artikkel fra det svært kulørte ukebladet Kriminaljournalen som kilde. Det er et eller annet med temaet som gjør at dette bladets glorete smakløshet kanskje passer bedre til historien om hvordan en kvinne med skjegg ble vist fram over hele verden. Først skjedde det mens hun var levende, og deretter som utstoppet, sammen med sønnen, som også ble utstoppet.

Fortellingen om kvinnens liv er effektivt skrevet på en slentrende sorgmunter måte, fra fødselen i Mexico til hun og sønnen havner i utstoppet tilstand på det nye Rikshospitalet i 2001.

Mye av boka handler selvfølgelig om de mennene som drev business med denne utstillingsgjenstanden, i mindre grad om hvem som ville se henne og hvorfor de ville det.

Hvorfor folk har villet kikke på en kvinne med skjegg, er et mer interessant fenomen enn Julia Pastrana. Det kunne ha vært tematisert noe mer i boka.

Her kunne forfatterne ha trukket inn karnevalet, som ville passet utmerket sammen med det svært interessante kapitlet om Lunds tivoli. Rissene som gis til en historie om dette tivoliet, er så fascinerende at det er å håpe at forfatterne skriver denne folkelige institusjonen inn i kulturhistorien med ei egen bok.