Slett fra forlaget

Kjøperen bør forlange pengene tilbake.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Enhver ny framstilling av slaget om Moskva i 1941 må sammenliknes med framstillingen i Winston Churchills store verk «Den annen verdenskrig», bind fire med den talende tittel «Skjebnetimen II, Alene, 1940-41», William Shirers «Det tredje rikets vekst og fall» og ikke minst med bind to av Ian Kershaws monumentale Hitler-biografi, «Nemesis 1936-45». Hvorfor tapte Hitler-Tyskland dette slaget, og hvorfor var Den røde arme i stand til å kaste den tyske vernemakten mellom 100 og 250 kilometer tilbake etter at motangrepet startet? Det er tre spørsmål som diskuteres.

Tre faktorer

Hitlers beslutning om å svekke armegruppen som hadde som mål å ta Moskva gjorde at angrepet mot hovedstaden stoppet så lenge at da det kom i gang igjen ble de tunge kjøretøyene sittende fast i søla. Det var den russiske vinteren som knekte den nazistiske vernemakta. Den tredje forklaringen er at det var Den røde arme som stoppet nazistenes frammarsj. Tyske offiserer har vært de ivrigste talsmenn for at det var Hitlers feil, og naturligvis var Den røde armeens sterkeste advokat Sovjetunionen, mens vesteuropeiske framstillinger ofte har lagt vekt på den russiske vinteren. Tilbøyeligheten til å velge forklaring ut fra hvem som var tilhengere av dem har naturligvis vært stor. Og det er forholdsvis lett å innse at alle de tre forklaringene spilte en rolle, men at det var Den røde armeen motstand som utløste både Hitlers feil og vinteren. Det er tross alt en viktig del av krigføring å benytte de fordeler terreng og klima gir.

Uleselig, ødelagt

Hva mener bokas forfatter, Rodric Braithwaite, tidligere Storbritannias russiskkyndige ambassadør i Moskva, om dette? Det er vanskelig å forholde seg til det spørsmålet fordi forlaget har sendt ut en oversettelse som nok er korrekturlest, men vasket kan den ikke ha vært. Det er nesten så man tror at det er oversetterens nest siste versjon som er publisert. Det er såpass mye å irritere seg over at det er vanskelig å konsentrere seg om innholdet. Boka er ødelagt. Alle vet at det er lett og i grunnen naturlig å gjøre feil, det er nesten en forutsetning for å gjøre noe riktig at man gjør det feil først. Det er derfor det trengs redaktørarbeid. Det er det som må ha sviktet helt. Det er sørgelig med arbeidsulykker. Noen eksempler: «Men de malte bygningene kastet ingen skygger når de ble opplyst av signallysene som ble sluppet av de tyske angriperne. Derfor satte kunstnere og arkitekter seg fore å endre selve bygningenes silhuetter, ved å legge til framspring laget av sponplater.» (s. 204). «Folk satte rørene ut av vinduene for å avlede røken.» (s. 252). To eksempler på ren engelsk ordstilling «I slutten av november, to uker etter at begivenheten hadde funnet sted, trykket Krasnaja Svesda en inspirerende reportasje, med fargerike detaljer tilskyndet av Ortenberg, under overskriften \'Vitnesbyrdet til de 28 falne heltene\'.» (s 309). «De fem Moskva geværdivisjoner som ble dannet, fikk spesialistenheter av ingeniører, signalkorps, sanitet og andre, og utgjorde til slutt nærmere 40 000 personer.» (240).

«Analfabete georgiere»

Subjektene blir flere steder altfor tunge: «Blant dem de sto mot» (s. 307). «Som de eneste blant styrkene på noen av sidene. (s. 308). Kan man si «Mange av dem var analfabete georgiere som ikke snakket russisk.»? «Når de falt i myrene, sank likene deres uten æresbevisninger ned i umerkede graver.» (s.343). Det lyder heller ikke godt å si på norsk en «bataljon av haubitsere» (s.243), selv om det heter akkurat det på engelsk.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer