Sletting av u-landsgjeld

«Å ettergi u-landsgjeld er i det store og heile å gi endå meir bistand til dei landa og dei regjeringane som har vist mest evne til å misbruka bistanden.»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

For utviklingsland med store investeringsbehov er det naturleg å ha gjeld til utlandet. Så lenge avkastninga av dei prosjekta ein finansierer med utanlandslån er høgare enn rentene på låna, vil det lønna seg å låna. Velstandsnivået stig. Lån i utlandet kan gi positiv økonomisk og sosial utvikling i eit u-land. Men det motsette har skjedd i mange u-land, der gjelda nå utgjer eit hinder for økonomisk og sosial utvikling.

Dette har ført til krav om sletting av u-landsgjeld. Det er eit av organisasjonen ATTAC sine tre hovudkrav. «Oslo 2002», motkonferansen til Verdensbankens forskarkonferanse i Oslo 24.- 26. juni, har som ein av sine parolar: «Slett u-landsgjelda - slipp strupetaket». Kravet har også sterk politisk støtte i Norge. Den norske regjeringa lanserte i 1998 sin «Gjeldsplan mot år 2000», og har alt ettergitt all bilateral gjeld til noen u-land. Internasjonalt er Norge ein pådrivar for at eksisterande gjeldslettemekanismar blir forbetra.

Men, midt i all denne samstemte velviljen er det behov for motforestillingar. Det er tvilsamt om ein politikk med sletting av gjeld i det lange løp vil vera til særleg hjelp for dei fattige i gjeldstynga u-land. Ordningar med gjeldslette er ikkje av ny dato, utan at ein har sett særlege positive resultat av dei. Ein må stilla spørsmål om kva som har foregått før gjeldsletteoperasjonen blir sett i verk, dvs. kva som har gjort gjeldslette nødvendig, og også om kva som kjem etter slettinga av gjeld - mellom anna på grunn av kva slags signal som blir sendt ut til framtidige låntakarar når gjeld blir sletta. Det er naivt å sjå bort frå at det er eit spel som foregår mellom debitor- og kreditornasjonane.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer