Slik ble nasjonen født

Lettlest og folkelig bok om jubileumsåret.

EIDSVOLLBYGNINGEN: Eidsvollsbygningen hvor Norges grunnlov ble utferdiget og undertegnet i 1814. 
FOTO: BERIT ROALD / SCANPIX .
EIDSVOLLBYGNINGEN: Eidsvollsbygningen hvor Norges grunnlov ble utferdiget og undertegnet i 1814. FOTO: BERIT ROALD / SCANPIX .Vis mer

ANMELDELSE: Jo visst slår hjertet et ekstra slag når vi leser om eidsvollsmennene som slo ring og ropte «Enige og tro til Dovre faller!»

I «verdens rikeste land» 200 år etter, gjør det likevel større inntrykk å lese om nøden og elendigheten som preget vanlige mennesker den gang Norge var et lutfattig land med 886 000 innbyggere, da gjennomsnittlig levealder var 35—40 år og hovedstaden Christiania var et tettsted med 10 000 mennesker.

Under Napoleonskrigene ble Norge offer for den britiske blokaden. Fiskeri, sagbruk og jernverk lå nede. Vi var, som Alnæs skriver, pengeløse, arbeidsløse og uvirksomme. Som en ekstra ulykke ble vi hjemsøkt av kalde og våte somrer. Titusener sultet i hjel. I perioden 1801 til 1815 sank folketallet med 19,1 prosent.

Noe stort
Dette u-landet som hadde vært underlagt et autoritært og illiberalt dansk styre, skulle våren 1814 få den mest moderne konstitusjonen i Europa. Karsten Alnæs forteller at folk som levde den gangen kalte det mirakelåret. Det var stort.

Slik ble nasjonen født

Alnæs skriver at de 112 edsvorne menn som dannet Riksforsamlingen og skapte Grunnloven var ukjente sorenskrivere, jernverkseiere, prester, bønder og kjøpmenn. De hadde lest opplysningstidas franske filosofer og ønsket at det var folket som i siste instans skulle avgjøre styreformen; de mente at alle mennesker er født like og frie, og at menneskets integritet er ukrenkelig. Det er så stort at vi 200 år seinere stadig må stå opp og forsvare de samme verdiene.

En dyktig forteller
Karsten Alnæs er en flink forteller, slik vi kjenner ham fra «Historien om Norge». Han følger begivenhetene tett på. I boka på 590 sider slår vi følge med grosserer Meltzer, sorenskriver Christie, sokneprest Rein og kaptein Motzfeldt på den strabasiøse reisen over fjellet fra
Bergen til Eidsvoll.

Vi får vite om sorger og gleder, hva de spiste og drakk, hva de tenkte og hvordan de snakket i tidens overspente og
pompøse språk. Alnæs følger noen av sine menn like opp i sengehalmen. Og selvsagt blir vi nærmere kjent med prins Christian Fredrik og rivalen Karl Johan. Vi blir minnet om hvordan Norge ble lovet bort som krigsbytte til svenskekongen, vi får innblikk i intrigene og stormaktsspillet, vi tar del i den siste krigen mot Sverige. Og vi blir vitne til tvangsekteskapet, unionen med Sverige, som skulle vare til 1905. Men, og det må alltid huske som et ekko fra mirakelåret: Grunnloven, den fikk vi beholde.

En folkelig beretning
Forfatteren Karsten Alnæs støtter seg underveis i beretningen til historikeren Sverre Steen og siterer allerede i forordet hans kloke utsagn:

«Og hvorfor resultatet ble akkurat det vi kjenner, må vi med ærlig beskjedenhet innrømme at vi i dag ikke vet.»

Karsten Alnæs siterer fra taler, brev og dagbøker slik moderne historikere og forfattere gjør. Schibsted Forlag spanderer kvalitetspapir i anledning jubileet, og ikke å forglemme, en menge interessante illustrasjoner. «Miraklenes år», med 1814 i gullskrift på omslaget, er i beste forstand en folkelig bok om et skjellsettende år.