TRUE CRIME: I oktober kommer «Gåten Orderud» om Orderud-saken på NRK. Her ser man Per og Veronica Orderud på gården under en pressekonferanse. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet .
TRUE CRIME: I oktober kommer «Gåten Orderud» om Orderud-saken på NRK. Her ser man Per og Veronica Orderud på gården under en pressekonferanse. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet .Vis mer

Slik blir den norske true crime-høsten

Norske krimsaker farger TV-høsten mørk.

TV-serier som handler om virkelige kriminalsaker har lenge vært en sterk TV-trend. Amanda Knox, Christer Pettersson og Michael Peterson har alle fått sine egne serier der skyldspørsmålet utforskes. «The Keepers», «Saken Kevin» og ikke minst «Making a Murderer» er andre serier som har satt true crime på TV-kartet.

Nå kommer også norske serieskapere på banen. I oktober tas vi med tilbake til Orderud gård. «Gåten Orderud» skal gå på NRK og byr på seks episoder der «personer som på ulike måter var involvert i saken eller etterforskningen presenteres for nytt materiale», heter det i pressemeldingen.

- «True crime» er en sjanger som ikke bare fascinerer og interesserer et bredt publikum; Det kan også være journalistikk som virkelig utgjør en forskjell. Med Orderud-saken har Norge en uløst drapsgåte med mange fasetter. Her er det mye å dykke ned i, uttalte prosjektredaktør Marie Sjo i NRK tidligere i år om serien.

TV 2 er på sin side klar med «Hvem drepte Birgitte?» i høst. Serien får førpremiere på Den norske filmfestivalen i Haugesund 22. august før den vises på TV 2 til høsten.

Også Tina-saken får sin egen serie: «Hvem drepte Tina» er planlagt å bli en serie på åtte episoder og skal gå i dybden på det uoppklarte drapet som fant sted i Stavanger i 2000, melder Rushprint.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vanskelig øvelse

Det er imidlertid ikke første gang en norsk kriminalsak blir gjenstand for TV-serie. Saken om den såkalte Isdalskvinnen er blitt både TV-serie og podkastserie. Og med TV-serien «Åsted Norge» har vi fått en true crime-serie som kan skilte med mer enn høye seertall (sesongavslutningen på årets «Åsted Norge» ble sett av hele 531.000 seere). Serien har også medvirket til flere oppklaringer.

Ifølge en pressemelding fra TV 2 har hele 49 personer blitt pågrepet etter å ha vært etterlyst i serien siden premieren i 2016, og det heter videre at de aller fleste av disse er pågrepet etter at seerne har gjenkjent dem.

Så lenge TV-dramatisering kan være med på å oppklare kriminalsaker, er vel alt såre vel? Men er det også noe etisk betenkelig over det å lage TV-underholdning av virkelige tragedier og drapssaker? Spørsmålet går til krimforfatter Chris Tvedt, som slipper boken "Bevisets stilling" til høsten. Han sier:

- Å gjøre virkelige tragedier om til underholdning er en vanskelig øvelse uten å tråkke over etiske og moralske grenser, men slik har det blitt – grensen mellom fiksjon og virkelighet blir stadig mer utydelig.

- Når det er sagt så henter jeg stadig inspirasjon fra faktiske hendelser, det har krimforfattere alltid gjort. Hvor skulle vi ellers få stoffet vårt fra?

Høstens «Bevisets stilling» er ren fiksjon - men den er inspirert av to krimsaker: En gammel familietragedie fra en bygd utenfor Bergen, samt en engelsk kriminalsak, avslører han.

- En empatisk side

Også krimkongen og den tidligere politietterforskeren Jørn Lier Horst har gjort seg noen tanker om true crime-trenden.

- Populærkulturen har alltid latt seg inspirere av virkeligheten. En av de første kriminalromanene til Edgar Allan Poe var for eksempel basert på det bestialske drapet på Mary Cecilia Rogers i New York i 1841. Seriemorderen Jack the Ripper inspirerte blant annet Arthur Conan Doyle, slår han fast til NTB. Og legger til at true crime-serienes popularitet kanskje har rot i at mennesker ønsker innsikt i det som vanligvis er skjult for dem. Men Horst mener "kikkingen» ikke bare er sensasjonsdrevet.

- Den har også en empatisk side. Vi ønsker å vite noe om mennesker som forårsaker lidelse, om mennesker som lider, og om de menneskene som forsøker å skape en slags orden i det hele, mener han.

Han fremhever videre at mange av true crime-suksessene fra de senere årene har hatt et klart kritisk blikk på påtalemyndigheter og rettsvesen, der noen av dem som er ment å skulle forvalte rettferdigheten i vårt samfunn, sviktet på det groveste.

Selv om han ikke selv skriver true crime, mener han å dra fordel av tiden som etterforskningsleder:

- Jeg bruker ikke saker eller personer når jeg skriver, men det å ha stått ansikt til ansikt med andre menneskers sorg, fortvilelse, sinne og anger er erfaringer som har bidratt til å skape en autentisk nerve i bøkene mine.