Hva er det som får ungene til å lese? Sånn på ordentlig, med lommelykt under dyna når de egentlig har fått beskjed om å slukke lyset fordi det er skole i morgen?

En ting er å kunne lese «Lise ser sel» i norskboka, noe ganske annet er å få lyst til å lese når du ikke må. Det er da du virkelig knekker den berømmelige lesekoden.

Bjørn Gabrielsen, bokanmelder i Dagens Næringsliv, ropte varsku i en kommentarartikkel i romjula. Han tror dagens unger har for lite tid til å kjede seg, og for lite tid til å komme på å plukke opp ei bok, særlig en klassiker av typen eldre generasjoner leste i barndommen. Ipaden fikk mye av skylda. «Nesten ingen barn åpner en ukjent bok uten bilder hvis anledningen til å se på en skjerm er til stede», skriver han.

Og når den oppvoksende generasjon ikke koser seg med «Skatten på sjørøverøya», «De tre musketerer», «Greven av Monte Cristo», «Den hemmelige hagen» og «Hardy-guttene» (!), slik som vi gjorde, mister de den klassiske dannelsen som vi har hatt med oss gjennom flere nettbrett-frie generasjoner.