To uker igjen til valget

Slik blir Hillary som president

Hillary Clinton er kalt både sosialist og republikaner i forkledning. Hvem av dem flytter inn i Det hvite hus?

Kommentar

TAMPA, Florida (Dagbladet):

To uker før valget stjeler Donald Trump fortsatt rampelyset med stadig nye utspill, anklager og personsjikane. Det begynner å bli repetitivt, og showet blir trolig kansellert om kort tid.

Siden det etter alle solemerker er Hillary Clinton som inntar Det hvite hus etter valget, er det derfor på tide å se litt nærmere på hva vi har i vente av den neste presidenten.

Det er ikke så enkelt av flere grunner. Hun har ført en kampanje som i grove trekk bare høres ut som en videreføring av Obamas politikk, samtidig som hun på enkelte punkter har antydet en annen linje, ikke minst når det gjelder Syria, hvor hun som ventet har en mer offensiv politikk. Blant annet har hun foreslått et flyforbud som mange lurer på hvordan hun vil håndheve, og om hun vil trekke USA dypere inn i krigen og tvinge frem en konfrontasjon med Russland.

Nordmenn vurderer Hillary først og fremst ut i fra utenrikspolitikken, naturlig nok, og hun blir gjerne litt lettvint omtalt som en hauk til høyre i det politiske landskapet, nærmest ut i fra en norsk målestokk. Særlig av venstresida som husker at hun støttet Irak-krigen og ivret for angrepet på Libya, mens Obama var mer skeptisk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er upresist. Demokrater har tradisjonelt vært hauker, fra Franklin Roosevelt til John F. Kennedy og Lyndon B. Johnson til Bill Clinton og fredsprisvinner Obama langt på vei. De har vært liberale hauker, det vil si tilhengere av å intervenere militært når konflikter destabiliserer regioner og særlig rammer sivilbefolkningen, slik Hillarys begrunnelse for en mer offensiv rolle i Syria også må sees. Den som lurer på hva det innebærer, kan høre Obamas fredspristale om igjen. Den gir en ganske presis beskrivelse av hva en demokrat mener det betyr å være commander-in-chief i verdens største militærmakt.

Men la det ligge et øyeblikk likevel. Selv om sikkerhetspolitikk er sentralt i valgkampen, handler den tross alt mest om nasjonale forhold også her.

Da befinner Hillary Clinton seg på flere områder helt til venstre i amerikansk politikk. Hun er kanskje ikke like progressiv som Bernie Sanders og Elizabeth Warren, den populære senatoren fra Massachusetts som nylig filleristet toppsjefen i Wells Fargo i en åpen høring. Men vitnesbyrdene er mange, også fra Warren, seinest under et valgmøte mandag, om en progressiv demokrat som tenker langsiktig framfor å markere seg på kort sikt. Som er mer opptatt av å oppnå resultater enn å være ren og rank.

Warren har innrømmet at hun flere ganger har vært forbanna på Hillary, fordi hun stemte med et republikansk flertall, bare for å oppdage at Hillary hadde fått endret forslaget et viktig skritt i riktig retning. Historiene om politikeren Hillary, også fra republikanere, handler nesten alle om en kvinne som aldri gir seg, som inngår kompromisser underveis for å få ting gjennom, fordi det må til i politikken, men som ikke mister målet av synet.

Det var også skussmålet fra Donald Trump den ene gangen han skulle si noe pent om henne.

Hillary Clinton startet i amerikansk politikk som en kontroversiell radikaler, feminist og aktivist. Mange har glemt at det var raddisen Hillary, kona til president Bill, som republikanerne i sin tid la for hat og portretterte som en heks; et hat som fortsatt ulmer blant republikanere, og som Trump vet å minne om. Unge Sanders-tilhengere, som holder mot henne seinere års meritter, var knapt født den gangen.

Men flere av de radikale sakene Hillary engasjerte seg tidlig i, er fortsatt helt sentrale i hennes politiske engasjement, selv om de naturligvis var mindre synlige som utenriksminister og dermed det siste tiåret. I sosialpolitikken er hun utvilsomt progressiv når det gjelder kvinner rettigheter, abortspørsmål, diskriminering, fattigdom, utdanning og helsepolitikk. Hun avviser at USA kan sammenlignes med nordiske velferdsstater, men har i alle år jobbet mot liknende mål innenfor en amerikansk ramme.

Spekulasjoner om hvem hun tar med seg i regjering, tyder på at disse temaene blir sentrale i en Clinton-administrasjon. I valgkampen har hun stadig fremhevet nettopp dette engasjementet, også i reklamer med vitnesbyrd fra mennesker som har fått et bedre liv på grunn av hennes innsats, særlig barn. Det er grunn til å ha høye forventninger på dette området.

Men det er en tung vei å gå. Hillary Clinton argumenterer gjenkjennelig for oss nordmenn om hvordan hjelp og støtte til ressurssvake grupper, er et gode for hele samfunnet. At trygghet skaper sikkerhet. At helse og utdanning henger sammen med velferd for alle. Det er en uvanlig tilnærming i amerikansk politikk. På høyresida kaller de det sosialisme.

Heldigvis for Hillary Clinton står det ikke så dårlig til med amerikansk økonomi som konkurrenten vil ha det til. Hun kan få både oppgangstider og et flertall i senatet i ryggen.

Dermed har hun en sjanse til å lykkes med sosiale reformer, hvis hun våger å ta fram den gamle raddisen i seg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook