Slik bruker Israel Eurovision for alt det er verdt

For israelske myndigheter er Melodi Grand Prix ikke først og fremst en musikkonkurranse, men en mulighet til å forbedre landets internasjonale renommé.

KEIINO: Det norske bidraget til Eurovision, på en av pressekonferansene før finalen. Foto: Christian Roth Christensen / DAGBLADET
KEIINO: Det norske bidraget til Eurovision, på en av pressekonferansene før finalen. Foto: Christian Roth Christensen / DAGBLADETVis mer
Kommentar

JERUSALEM (Dagbladet): Israelerne holder pusten før kveldens finale i Eurovision Song Contest. Går alt bra uten at det blir skutt ut raketter fra Gaza og uten demonstrasjoner fra scenen eller i gatene, håper myndighetene at de har klart å framstille Israel som noe helt annet enn et land i konflikt med sine palestinske naboer. Nå er det toleranse og kosmopolitikk som teller.

-Vi vil vise fram Israel til verden, når det gjelder god mat, skjønn natur, vakre steder og liberale holdninger til homofili, sier utenriksdepartements talsmann Emmanuel Nahshon, til Dagbladet.

VARMT: KEiiNO troppet opp i nasjonaldrakt på nasjonaldagsfeiring, kun timer etter at de sto på Eurovision-scenen i Tel Aviv. Vis mer

I Tel Aviv går hundrevis av frivillige rundt som vandrende informasjonskontorer med t-skjorter der det står «spør meg», og det er gratis for tilreisende å kjøre buss.

Helt siden Netta Barzilai vant finalen i Eurovision Song Contest i Lisboa i fjor, har israelske myndigheter planlagt årets evenement som et viktig PR-framstøt. Slikt er viktig for et lite land, spesielt når man er okkupant og sliter med internasjonal kritikk. Mye har gått greit, men den palestinsk-ledede aksjonen mot Israel, BDS (ja til boikott, nei til investeringer og ja til sanksjoner), har stukket kjepper i hjulene for både arrangører og politikere. Ved siden av blant annet dyre billetter og dyr overnatting, er BDS-kampanjen en av årsakene til at hotellene bare kan melde om drøyt fem tusen ekstra besøkende denne uka. Til sammenlikning var det 90 000 tilreisende under finalen i Lisboa i fjor.

Men utenlandsk tilstedeværelse i Tel Aviv er ikke det viktigste. Det er den internasjonale tv-sendingen israelerne først og fremst setter sin lit til. Rundt 200 millioner seere vil oppleve kveldens finale, det er et publikum det ikke er å kimse av.

SAVNER SVAR: Norske Evita Nasira er svigerdatteren til den avdøde sjåføren Poldi Schwartz, som døde i en arbeidsulykke på Eurovision-området i Tel Aviv i Israel onsdag. Video: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Israelere flest er stolte av å være arrangører av Eurovision. Avisa The Jerusalem Post kunne på førstesida torsdag fortelle at satsingen på de såkalte postkortene, der hver enkelt finalist presenteres før semifinale og finale, var tatt et skritt videre i år. 41 helt spesielle steder ble plukket ut, ikke bare fordi de var vakre, men også fordi «de fortalte en historie». Og dette årets artister har ikke bare spasert foran tv-linsene, de har også gjort noen dansetrinn.

En PR-video fra den statsdrevne israelske tv-kanalen Kanal 11 som ble offentliggjort i forrige uke, var ment å være både sjølkritisk, satirisk og humørfylt, der det blant annet ble fleipet med «grådige jøder» og okkupasjonen av Vestbredden. Videoen som av mange ble stemplet som antisemittisk og kvinnefiendtlig, satte sinnene i kok i Israel og førte også til protester fra den palestinske sjølstyremyndigheten, PA.

For å kontre de internasjonale BDS-aktivistenes boikottoppfordringer til musikere og Melodi Grand Prix-fans, har israelske myndigheter startet en PR-kampanje på Google. Når man søker opp «boikott», blir man oppfordret til å gå inn på ei lenke til ei proisraelsk nettside som skryter av Israel. Sjøl om denne nettsida ikke nevner noe om den israelske regjeringen, har israelske myndigheter overfor nyhetsbyrået Reuters bekreftet at de står bak.

Live-published photos and videos via Shootitlive

I kveld arrangeres Globalvision som et alternativ til Tel Aviv-finalen, i Haifa, Betlehem, London og Dublin, der både palestinske og internasjonale musikere skal delta. BDS og Roger Waters, en av de to grunnleggerne av rockebandet Pink Floyd, er blant initiativtakerne, og samkonserten skal overføres via internett. Globalvisions slagord er “Ha mot til å drømme sammen”, som et alternativ til Eurovision-finalens slagord, «Ha mot til å drømme».

Her i det palestinske Øst-Jerusalem er det ingen palestinere som skal se tv-overføringen fra Tel Aviv. Globalvision-konserten står imidlertid høyt i kurs både av politiske og musikalske grunner. Den palestinske musikeren Said Murad minner meg på at Palestina fikk nei til å bli medlem av Den europeiske kringskastingsunionen (EBU) i 2008. Said var en av initiativtakerne, og med et ja fra EBU kunne Palestina ha deltatt i Eurovision Song Contest.

Tusenvis av politi- og sikkerhetsfolk, både i uniform og sivil, har de siste dagene hatt fullt oppsyn med hva som skjer i Tel Aviv, sjøl om besøkende ikke har merket så mye til det.

At palestinske islamister i Gaza skal sende raketter mot israelske områder i kveld, er lite trolig. Våpenhvilen som med Egypt som mellommann ble inngått mellom Israel og Hamas etter urolighetene for to uker siden, ser ut til å holde. Etter det Dagbladet forstår har også Hamas får en krystallklar advarsel fra israelske myndigheter; skytes det opp raketter i kveld, lager vi et helvete!

Så står det bare igjen å ønske arrangører og motarrangører lykke til i det som er blitt langt mer enn en musikalsk kappestrid. Konflikten mellom israelere og palestinere fortsetter – med alle midler.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.