OPPHOLDSTILLATELSE?: UDI gransker ikke bare informasjon som søker selv har lagt ut på sin Facebook-profil, men bruker også opplysninger funnet på profiler til venner av vedkommende for å argumentere i disfavør av utlendingen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
OPPHOLDSTILLATELSE?: UDI gransker ikke bare informasjon som søker selv har lagt ut på sin Facebook-profil, men bruker også opplysninger funnet på profiler til venner av vedkommende for å argumentere i disfavør av utlendingen. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Nettvett og oppholdsrett

Slik bruker UDI Facebook for å kaste utlendinger ut av landet

Det er svært kritikkverdig at UDI opererer med en retningslinje som åpner for at Facebook kan stå som eneste bevis i saken, og alene danne grunnlag for tilbakekallelse av oppholdstillatelse.

Meninger

Utlendingsdirektoratet sin bruk av Facebook er utstrakt, og opplysninger fra denne kilden anses som svært verdifulle i saker som gjelder tilbakekallelse av oppholdstillatelser.

I en fersk forskningsrapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) avdekkes det at opplysninger hentet fra Facebook blir brukt som eneste grunnlag for å tilbakekalle oppholdstillatelser i enkelte saker. Dette er uholdbart.

En «like» kan si mer enn tusen ord. UDI gransker ikke bare informasjon som vedkommende selv har lagt ut på sin Facebook-profil, men bruker også opplysninger funnet på profiler til venner av vedkommende for å argumentere i disfavør av utlendingen. Aftenposten opplyser i tillegg om at UDI oppretter falske profiler for å innhente ytterligere informasjon.

Denne normaliseringen av bruken av Facebook som bevismiddel er betenkelig. Én ting er UDI sin bruk av offentlig informasjon som vedkommende selv har lagt ut på sin Facebook-profil. Et bilde, en «like» eller et medlemskap i en gruppe kan i seg selv bli miskonstruert og tatt ut av kontekst, og har derfor begrenset bevisverdi.

En annen ting er hvordan utlendingens kontradiksjonsmuligheter påvirkes når UDI også gjør bruk av informasjon fra profilene til vedkommendes venner. Og hvordan kan UDI forsikre seg om at vedkommendes profil ikke er falsk, når UDI selv opererer med falske profiler?

Det er svært kritikkverdig at UDI opererer med en retningslinje som åpner for at Facebook kan stå som eneste bevis i saken, og alene danne grunnlag for tilbakekallelse av oppholdstillatelse. Dersom opplysninger fra Facebook skal kunne brukes ved en slik vurdering, bør det utelukkende brukes som et støttemoment for andre bevis som allerede bekrefter en etablert mistanke.

Det er også et paradoks at UDI stiller strenge krav når utlendingens troverdighet skal vurderes, samtidig som UDI på sin side tillater seg å opptre via falske profiler i sosiale medier for å innhente informasjon, og basere seg på opplysninger fra tredjeparter som utlendingen ikke har noen reell kontroll over.

UDI og utlendingen spiller med to forskjellige spilleregler når det gjelder kravene til troverdighet og dokumentasjon. Utlendingen står igjen som taperen i et spill han ikke kan vinne.