FOR RØDGRØNT FLERTALLSSTYRE: Manifest Tankesmie vil jobbe målrettet i årene som kommer, sammen med forbund, fagfolk og partier, for å utvikle handlekraftig politikk for et rødgrønt flertallsstyre, skriver Magnus Marsdal. Her fra da han lanserte boka «Frp-koden» i 2007. Foto: Jørn H.Moen
FOR RØDGRØNT FLERTALLSSTYRE: Manifest Tankesmie vil jobbe målrettet i årene som kommer, sammen med forbund, fagfolk og partier, for å utvikle handlekraftig politikk for et rødgrønt flertallsstyre, skriver Magnus Marsdal. Her fra da han lanserte boka «Frp-koden» i 2007. Foto: Jørn H.MoenVis mer

Manifest Tankesmie:

Slik endrer vi Norge

At vi begrenser oss til pamfletter og å forsøke å dra Arbeiderpartiet til venstre, stemmer heldigvis ikke med virkeligheten.

Meninger

Med et streifblikk over den offentlige samtalen finner SVs tidligere sekretariatsleder Thor Egil Braadland at høyresidens Civita er den eneste tankesmien i Norge som «virker».

Kan han ha oversett noe? Braadlands suksesskriterium er at en tankesmie må være «med på å forme den politiske hverdagen i Norge». La meg nevne fem eksempler på dét.

1. Velferdsprofitørene: Få debatter har flyttet seg så langt i riktig retning de siste årene som spørsmålet om privat velferdsprofitt fra fellesskapets budsjetter. Helt siden Linn Hernings suksess med den viktige boka Velferdsprofitørene på Forlaget Manifest (2015), har Manifest Tankesmie jobbet systematisk sammen med fagforbund, partier og Hernings allianse For velferdsstaten for å utvikle strategien, retorikken og politikken i dette spørsmålet.

Vi bestilte meningsmålingen som viste venstre- og sentrumspartiene at de har opinionen i ryggen mot profitørene. Vi jobbet kontinuerlig som pådriver og rådgiver i prosessen som førte fram til at byrådet i hovedstaden vedtok å stoppe all etablering av kommersielle barnehager. Dette ble et 180 graders linjeskift for de tidligere regjeringspartiene SV og Ap. For Manifest oppleves dette som å være med og «forme den politiske hverdagen i Norge».

Deretter tok Manifest Tankesmie initiativ til kampanjen Velferd uten profitt, der velgere over hele landet utfordret stortingskandidatene i sitt fylke og presset denne saken høyt opp på valgkampens dagsorden, tross Høyre og Ap-ledelsens samling om status quo.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Manifest var en pådriver overfor partiene på Stortinget for opposisjonens vedtak tidligere i år om å gi kommunene rett til å prioritere ideelle eiere av barnehager framfor kommersielle. Kanskje ingen revolusjon, men et eksempel på slike «konkrete politiske ideer» som Braadland er opptatt av.

2. Arbeidskrim: Da Manifest Tankesmie lanserte en tiltakspakke mot arbeidslivskriminalitet i 2014, valgte Civita i NRK-debatten med oss å bagatellisere problemet og heller snakke om «sosial jumping» i EUs arbeidsmarked. Den definisjonskampen tapte Civita. Det politiske Norge ser nå alvorlig på flommen av arbeidslivskriminalitet. Få snakker om «sosial jumping».

3. Testing og resultatmålstyring: Manifest-boka Kunnskapsbløffen (2011) dokumenterte urovekkende virkninger av resultatmålstyring gjennom statlige standardprøver som fører til rangering og konkurransejag i grunnskolen.

Boka utløste et hastemøte mellom Kunnskapsdepartementet og sektoren og har bidratt i den brede kritikken som, år for år, har ført forretningsinspirert resultatmålstyring og autoritært direktørstyre mer på defensiven i Skole-Norge.

4. Strategi mot høyrepopulismen: Vår mest vedvarende prioritering det siste tiåret har vært å argumentere for at venstrepartiene må få politikkens dagsorden til å handle om interessepolitikken som samler vår flertallskoalisjon blant velgerne, ikke verdipolitikken som høyrepopulistene bruker til å splitte denne koalisjonen. Valgkampen til SV og Rødt i 2017 ble gjennombruddet for denne strategien.

Mens Kristin Halvorsen alltid piffet opp SVs valgkamper med noen polariserende utspill mot «mørkemenn i KrF», snakket Audun Lysbakken i 2017 alltid om rettferdighet, aldri om «verdisyn» eller Sylvi Listhaug. Det gikk han fram på, slik Bjørnar Moxnes vant terreng ved å snakke om velferdsprofitørene. Jonas Gahr Støre snakket om Sylvi Listhaug og verdivalg og gikk tilbake.

5. Listhaug: Men alt med måte. Da statsråd Listhaug gikk for langt, mente Manifest Tankesmie at Stortinget måtte sette foten ned. Vi skrev at hun måtte gå, leverte argumentasjonen som dannet grunnlag for mistillitsforslaget og jobbet overfor flere stortingspartier gjennom prosessen som som førte til at Norge satte foten ned for Listhaug. Vårt bidrag var selvsagt bare et av manges, men denne debatten forandret i alle fall hennes politiske hverdag.

Inntrykket Braadland sitter med, at Manifest begrenser sin virksomhet til pamfletter og å forsøke å dra Ap til venstre, stemmer heldigvis ikke med virkeligheten. Men det stemmer at Manifest Tankesmie har en brøkdel av ressursene til Agenda og Civita. Vi er ikke et initiativ fra de rike eller de mektige, men er folkefinansiert nedenfra av 300 klubber, foreninger, avdelinger og forbund i fagbevegelsen i privat og offentlig sektor over hele landet.

Mye av vår tid går med til pamfletter, foredrag og idéutvikling sammen med den aktive fagbevegelsen. Vi trenger nok å bli mer synlige også i den middelklasseoffentligheten Braadland ser mest til. Det tar vi med oss videre!

Jeg må også si meg helt enig med Braadland i at nå trengs det håndfaste løsninger og konkret politikk, ikke bare pamfletter og analyser. Et engasjerende og handlekraftig rødgrønt alternativ som skal vinne valg trenger framtidsretta svar på dagens utfordringer og en politikk som gir velgerne et tydelig alternativ.

Det gjelder de unge som ikke har råd til bolig under Norges ekstreme og ekskluderende markedsstyring av boligsektoren. Det gjelder kampen mot sosial dumping, som ikke skal overstyres fra Brussel.

Vi trenger en politikk for å stanse det alvorlige fallet i sysselsetting blant unge (særlig menn), samtidig som vi må gjøre det mulig for slitne seniorer å stå lenge nok i jobb til å få en pensjon de kan leve av. Kan det tenkes en arbeidslivsreform som bruker seniorenes kompetanse til å hjelpe juniorer, som kanskje står uten formell kompetanse og trenger en sjanse, inn i arbeidslivet?

Vi må tegne kartet for veien til velferd uten profitt, sektor for sektor: Hvordan innføre dette prinsippet i praksis i barnevernet, barnehagene og eldreomsorgen? Norge trenger en strategi for sysselsetting og verdiskaping og minst 100 000 nye klimajobber.

Vi må gjenreise høyproduktivtetsmodellen i norsk industri og diskutere hvilket strategisk eierskap som er best egnet til dét.

Venstresida må få seg en realistisk politikk for petroleumsnæringen, som er noe annet enn enten å gi oljeselskapene alt de peker på eller å si «legg ned alt sammen i morgen».

Det fins, som Braadland vet, mange flere områder å ta fatt på også. Manifest Tankesmie vil jobbe målrettet i årene som kommer, sammen med forbund, fagfolk og partier, for å utvikle handlekraftig politikk for et rødgrønt flertallsstyre.

Det har Thor Egil Braadland rett til å forvente av en tankesmie som virker.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook