Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Slik er de kvinnelige nettrollene

Det er en myte at alle nettroll er menn. For noen er det kvinnene som er verst.

KVINNER SOM HATER KVINNER: Det tidligere toppbloggeren Anne Brith Davidsen skrev boka «Kvinner som hater kvinner» i 2018. Her leser hun et utdrag, noe som vekket sterke følelser hos forfatteren. Video: Elias Kr. Zahl-Pettersen / Ingunn Doholt, Dagbladet Vis mer
Kommentar

Planen var å skrive en hissig kommentar om det siste rumpestuntet til Sophie Elise. Om hvordan Norges mest omtalte blogger fortsetter å fronte normaliseringen av plastikkirurgi, selv om hun la seg paddeflat for kritikken på NRKs «Debatten» i mars. Om hvordan hun riktignok advarer mot potensielt livsfarlig billig-kirurgi, men likevel kan oppfattes som å framsnakke kvalifiserte plastikkirurger.

leste jeg kommentarfeltet hennes.

Og ombestemte meg.

For det var ren kloakk. En tsunami av dritt. Et Hieronymus Bosch-aktig helvete av hets og pinsler. Kvinner som tar bladet fra munnen og spyr edder og galle over tastatur og kommentarfelt. Den planlagte kritikken av Sophie Elise fordunstet i møtet med kommentarfeltet hennes. For der det selvfølgelig er på sin plass, ja helt nødvendig, å komme med saklig og velbegrunnet kritikk av Norges mest leste blogger, var denne ansamlingen med kommentarer og hets rett og slett gyselig.

Når vi snakker om nettroll snakker vi nesten alltid om menn. For noen er det likevel kvinnene som er verst.

Når jeg sier ordet nettroll ser du kanskje for deg en skjeggebuse med joggebukse, nazi-sympatier og Nav på hurtigtast. Det er en myte. Den britiske lingvisten Claire Hardaker har doktorgrad i nettroll og mener de kan være hvemsomhelst. Rike, fattige, unge, gamle, kvinner, menn. I Storbrittania er flere dømt for anonym netthets. Joda, blant dem er det en overvekt av menn, men det eneste de dømte egentlig har til felles, skriver Hardaker i en artikkel i The Guardian, er at de ikke klarte å skjule sporene sine godt nok til å unngå straffeforfølgelse.

Halvparten av alle mannsjåvinistiske kommentarer på Twitter kommer fra kvinner, fastlo en britisk undersøkelse i 2016. I en treukersperiode overvåket tenketanken Demos bruken av ordene «slut» og «whore» på Twitter. Av 213 000 hat-tweets var 53 prosent sendt av kvinner

Når vi likevel alltid snakker om menn er det kanskje fordi de er overrepresentert i gruppen som hetser slike som meg. I 2015 ga sosialantropolog Aina Landsverk Hagen ut boka boka «Meningers mot – netthat og ytringsfrihet i Norge», der hun intervjuet norske journalister, redaktører og bloggere. De rapporterte at en overveldende mengde av netthetsen de opplevde kom fra menn. Og det var i hovedsak i forbindelse med saker om innvandring, politikk eller feminisme.

Nettroll selv er ikke enkle å forske på. De er anonyme. De er ikke spesielt villige til å la seg dybdeintervjue. Forskningsetikken gjør det vanskelig å forske på dem i skjul, og dessuten mener nok mange at de slett ikke er nettroll. Da er det lettere å forske på ofrene, der de mest åpenbare altså er samfunnsdebattantene, de som hetses av menn.

I bloggosfæren er situasjonen en helt annen. Der er det ikke sak som diskuteres. Der er det person.

I 2018 ga kake- og livsstilsblogger Anne Brith Davidsen ut boka «Kvinner som hater kvinner - Min kamp mot nettrollene». Den handler om hvordan Davidsen bygget seg opp som blogger, opplevde en massiv mengde anonym netthets og nesten gikk til grunne i sin desperate kamp mot nettrollene. Først og fremst opplevde hun at hetsen kom fra voksne kvinner som selv var mødre.

Netthetsen handlet om hvordan hun så ut. Hvordan de mente hun gjorde alt feil. De kamuflerte hetsen som «gode råd». De omtalte barna hennes. De oppfordret til selvmord. De skrev «jeg vet hvor du bor». Hun beskriver hvordan hetserne gikk sammen i grupper og heiet hverandre framover.

Davidsen ble etter hvert like opptatt av dem som de var av henne: «Det jeg etter hvert fant ut, var sjokkerende», skriver hun. Det viste seg at nettrollene var hvemsomhelst, «Høytstående borgere som rakket ned på både meg og mine barn. Disse menneskene fylte dagen sin med å utføre ondsinnede handlinger, regelrett mobbet andre kvinner.»

På et tidspunkt får Davidsen en trakasserende snap fra en ukjent: «Det viste seg å være en mannlig avsender. Jeg ble veldig overrasket, jeg var så vant til å ha kvinnelige hatere at jeg ikke helt kunne begripe hva jeg hadde gjort for å provosere en mann».

Da boka kom i 2018 var den omgitt av kontroverser. Den ble blant annet forsøkt stoppet av en som mente seg urettmessig uthengt. Saken endte med forlik etter mekling i Oslo tingrett, og Davidsen beklaget at kvinnen var blitt en del av boka på feilaktig grunnlag.

Men uavhengig av hva man synes om Davidsens bok, blogg eller metoder, gir den et innblikk i hvordan det er å leve med nettroll hver dag. Hun skriver blant annet at hun ble meldt til barnevernet flere ganger.

Hun er ikke alene.

I november hadde den svenske avisen Expressen en artikkel om hvordan mammabloggere systematisk opplever å bli gjenstand for bekymringsmeldinger. I artikkelen konfronterer Expressen flere av de anonyme nettrollene. Alle var kvinner. De fleste hadde barn. «Ganske ofte er trollene selv mødre», sier en av mammabloggerne. «Går man inn på Instagram-kontoen deres oppdager man at det er en normal person som jobber som lærer, er gift, har hus og barn. Man blir sjokkert og tenker: Dette mennesket som kaller meg hore kan like gjerne være læreren til barna mine».

Da Expressen konfronterte nettrollene, mente de gjennomgående at de arbeidet for barnas beste. «Noen ganger må man si ifra når barn ikke har det bra», sa den ene til Expressen.

Dette rimer med Claire Hardakers kategorisering av hva nettrollenes interesser. Utover de som er opptatt av islam, feminisme, bil og bompenger, er det blant annet de som gjør alt de kan for å provosere utvalgte kjendiser. De er de som vil mobbe politikere til de gir seg i politikken. Og det er de hun kaller care trolls, de som ser mishandling og misbruk overalt, i hver eneste internettpost om barn eller dyr. De mener at de gjør det eneste rette. Tar til motmæle mot en urett.

Forskere ved Texas State University publiserte tidligere i år en undersøkelse om de «psykosiale faktorene som henger sammen med ondskapsfull oppførsel på internett». De fant at de som er tilbøyelige til å trolle er mindre empatiske enn de som ikke er tilbøyelige til å trolle. Potensielle internett-troll er mer ekstroverte, men mindre hyggelige og samvittighetsfulle enn andre.

Tidligere studier har vist at troll er mer tilbøyelige til å hetse folk fordi de synes det er gøy og at de liker oppmerksomheten det gir dem.

Sophie Elise leste også sitt eget kommentarfelt. Hennes neste post på bloggen begynte med ordene: «Hei dere. Jeg leser alle kommentarene deres, men kjenner ikke at det er så mye for meg å svare på akkurat nå.»

Hun skrev videre om noen nye bilder hun hadde kjøpt til gangen. Jeg gikk ned til kommentarfeltet for å se hva lesernes reaksjon var. Det første innlegget var rett på sak:

«Er du klar over at puppene dine vises på dette bildet?»