KOMMENTARER

Slik er de kvinnelige nettrollene

Det er en myte at alle nettroll er menn. For noen er det kvinnene som er verst.

KVINNER SOM HATER KVINNER: Det tidligere toppbloggeren Anne Brith Davidsen skrev boka «Kvinner som hater kvinner» i 2018. Her leser hun et utdrag, noe som vekket sterke følelser hos forfatteren. Video: Elias Kr. Zahl-Pettersen / Ingunn Doholt, Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Planen var å skrive en hissig kommentar om det siste rumpestuntet til Sophie Elise. Om hvordan Norges mest omtalte blogger fortsetter å fronte normaliseringen av plastikkirurgi, selv om hun la seg paddeflat for kritikken på NRKs «Debatten» i mars. Om hvordan hun riktignok advarer mot potensielt livsfarlig billig-kirurgi, men likevel kan oppfattes som å framsnakke kvalifiserte plastikkirurger.

Så leste jeg kommentarfeltet hennes.

Og ombestemte meg.

For det var ren kloakk. En tsunami av dritt. Et Hieronymus Bosch-aktig helvete av hets og pinsler. Kvinner som tar bladet fra munnen og spyr edder og galle over tastatur og kommentarfelt. Den planlagte kritikken av Sophie Elise fordunstet i møtet med kommentarfeltet hennes. For der det selvfølgelig er på sin plass, ja helt nødvendig, å komme med saklig og velbegrunnet kritikk av Norges mest leste blogger, var denne ansamlingen med kommentarer og hets rett og slett gyselig.

Når vi snakker om nettroll snakker vi nesten alltid om menn. For noen er det likevel kvinnene som er verst.

Når jeg sier ordet nettroll ser du kanskje for deg en skjeggebuse med joggebukse, nazi-sympatier og Nav på hurtigtast. Det er en myte. Den britiske lingvisten Claire Hardaker har doktorgrad i nettroll og mener de kan være hvemsomhelst. Rike, fattige, unge, gamle, kvinner, menn. I Storbrittania er flere dømt for anonym netthets. Joda, blant dem er det en overvekt av menn, men det eneste de dømte egentlig har til felles, skriver Hardaker i en artikkel i The Guardian, er at de ikke klarte å skjule sporene sine godt nok til å unngå straffeforfølgelse.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer