VIL BLI ALLMENNKRINGKASTER: TV 2 var eneste søker på oppdraget som kommersiell allmennkringkaster. I søknaden skriver de at de vil bruke 250 millioner kroner på nyhetssendingene på hovedkanalen. FOTO: NTB Scanpix
VIL BLI ALLMENNKRINGKASTER: TV 2 var eneste søker på oppdraget som kommersiell allmennkringkaster. I søknaden skriver de at de vil bruke 250 millioner kroner på nyhetssendingene på hovedkanalen. FOTO: NTB ScanpixVis mer

Slik er TV 2-tilbudet som ble hemmeligholdt

Dette vil de gi tv-seerne om de blir kommersiell allmennkringkaster.

(Dagbladet): Etter først å ha nektet publikum innsyn i store deler av TV 2s søknad om å bli kommersiell allmennkringkaster, har Kulturdepartementet og TV 2 offentliggjort deler av søknaden som tidligere var hemmeligholdt.

Blant annet offentligjør de hvilke programområder TV 2 vil satse på.

Da Kulturdepartementet lyste ut avtalen om kommersiell allmennkringkasting, listet de opp ti programområder, og skrev at TV-kanalen som får oppdraget måtte levere på fem av dem.

TV 2 har valgt disse.

  • Samfunns-/informasjonsprogram – minst ukentlig
  • Underholdning – minst ukentlig
  • Sport – minst ukentlig
  • Religion, livssyn og livsfilosofi – minst månedlig
  • Dokumentarprogram – minst månedlig

Det betyr at disse programområdene, som også stod på listen, ikke blir prioritert av TV 2.

  • Programmer for den samiske befolkningen
  • Kunst, kultur og musikk
  • Natur og vitenskap
  • Programmer for språklige eller etniske minoriteter
  • Undervisningsprogram

Vil ha tydeligere beskrivelse

Torbjørn Urfjell, direktør for Virke Produsentforeningen, er glad for at satsningsområdene er offentliggjort, men hadde forventet en tydelig beskrivelse av hvordan kanalen vil levere program om dette til seerne.

- De har bare krysset av på hvilke programområder de vil gå inn på, og forplikter seg blant annet bare til 30 minutter med dokumentarprogram månedlig. Hvis de klarer å dekke disse fem programområdene skikkelig vil jeg si at de har et ordentlig allmennkringkastertilbud. Men 30 minutter med dokumentar er for lite, sier han.

For at TV 2 skal motta de 135 millionene som følger med avtalen om kommersiell allmennkringkasting, mener Urfjell det må være en forutsetning at kanalen har en stor satsning på alle de fem områdene.

- Samisk var ikke populært

Gunn Enli, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, er ikke overrasket over at TV 2 har valgt de programområdene de har.

- Det ser ut til at de har valgt de programområdene som er mest i tråd med TV 2s profil og der de tror det er mest publikumsappell, sier hun.

Enli legger til at de kommersielle allmennkringkasterne tidligere har hatt krav på seg om å lage innhold for den samiske befolkningen og etniske minoriteter, men at dette ikke har vært så populært.

- Det har vært vanskelig å gjøre disse programområdene publikumsvennlige for brede målgrupper, så det har vært et konfliktområde mellom Kulturdepartementet og de de kommersielle allmennkringkasterne P4 og TV 2, sier hun, og kaller den nye utlysningen for «TV 2-vennlig».

- Kulturdepartementet legger ikke noe press på TV 2 om at de må velge disse programområdene, legger hun til.

250 millioner på nyheter

Enli mener programkategorien «Religion, livssyn og livsfilosofi» er den minst kommersielle, men legger til at det likevel kan ligge mye sprengstoff i slike temaer.

- Det er lite sannsynlig at TV 2 vil sende direkteoverføringer fra gudstjenester, eller den type tro- og livssynsprogrammer som vi kjenner fra NRK i gamle dager. Jeg tror de vil løse dette på TV 2-måten. De vil være mer tabloide, og ikke lage programmer som retter seg inn mot en spesiell gruppe, men lage mer magasinprogram som kan appellere til alle, sier Enli.

I søknaden skriver TV 2 også at de forplikter seg til å bruke minimum 250 millioner kroner årlig på nyhetssendingene på hovedkanalen. De vil også bruke 50 millioner kroner i året på norsk drama, fem millioner kroner på programmer for barn og fem millioner kroner på programmer for unge.

Repriser for å klare norsk-krav

Kulturdepartementet krever at norskspråklige programmer i gjennomsnitt skal utgjøre halvparten av sendetiden, og at begge de offisielle norske målformene skal brukes. I søknaden skriver TV 2 at de ønsker å ha en sterk satsning på norsk innhold i beste sendetid. Men utenfor beste sendetid vil de sende repriser for å klare å oppfylle kravet.

Gunn Enli mener TV 2 skriver dette, for å slippe å lage programmer de ikke klarer å tjene penger på.

- De vil ikke legge veldig mye investeringer i programflater som det ikke er seergrunnlag for, og satser på at innhold som produseres for å sendes i beste sendetid kan gjenbrukes. Det er også en kommersiell logikk. Det er ikke uventet at de legger inn den formuleringen, sier Enli.

Dagbladet har vært i kontakt med TV 2, som ikke ønsker å utdype noe mer om hva slags programmer de ønsker å tilby seerne.

Planen er at avtalen skal inngås i desember i år.