INTERNASJONALT: Lucia-feiringen har spredt seg til hele verden, og med den den napolitanske folkemelodien som ble sangen om Sankta Lucia. Her er London Nordic Choir under Lucia-feiringen i katedralen York Minster. Foto: NTB scanpix
INTERNASJONALT: Lucia-feiringen har spredt seg til hele verden, og med den den napolitanske folkemelodien som ble sangen om Sankta Lucia. Her er London Nordic Choir under Lucia-feiringen i katedralen York Minster. Foto: NTB scanpixVis mer

KOMMENTAR KLASSISK

Slik fant Lucia-sangen veien fra Napoli til Norge

En italiensk folkevise er en av verdens store julefavoritter.

Kommentar

For en del år siden hadde jeg konsert i Odessa, den ukrainske havnebyen ved Svartehavet som var grunnlagt av Katarina den store i 1794. Byens konserthus ble innviet i 1899, og orkesteret holder forbløffende høy kvalitet. På 1800-tallet kunne Odessa minne om New York. Etniske grupper fra hele verden levde noenlunde fredelig sammen i et sterkt regionalt knutepunkt. Kulturen fikk også gode vilkår med ytringer på en rekke språk. Siden ble det verre.

Byens viktigste turistattraksjon er Potemkin-trappene. Regissør Sergey Eisenstein filmet i 1925 en massakre fra det russiske opprøret i 1905 så virkningsfullt at filmhistorien aldri hadde sett maken. Definitivt et smertens sted. Odessa-operaen like ved er berømt for sin enestående arkitektur og formidable akustikk. Et bilde av Enrico Caruso (1873-1921) henger på en vegg i foajeen, den legendariske tenoren gav konsert her for lenge siden. Caruso var fra Napoli og etablerte seg som verdens kanskje beste tenor med en rekke opptredener på The Met og Covent Garden. Innspilling av musikk på plate var en ny business, og Caruso medvirket på mer enn 250 utgivelser.

I et antikvariat like ved operaen i Odessa var flere plater med Enrico Caruso utstilt i vinduet. En av disse var «Santa Lucia» med tekst og musikk av den napolitanske komponisten og forfatteren Teodoro Cottrau (1827-1879). Melodien er basert på en lokal folkemelodi, mens teksten priser bydelen «Santa Lucia» i Napoli. Da Caruso spilte inn sangen på plate, ble den kjent over hele verden. Bing Crosby framførte «Santa Lucia» i en medley fra albumet «101 Gang Songs» fra 1961, mens Elvis Presley tolket sin egen versjon på platen «Elvis for Everyone!» (1965) og i filmen «Viva Las Vegas».

Napolitanske folkemelodier er ofte energiske og vakre, «O Sole Mio» og «Funiculi Funicula» er eksempler på det. Den svenske embedsmannen, tekstforfatteren og komponisten Gunnar Wennerberg besøkte Italia i 1850 og fikk høre «Santa Lucia» på italiensk. Opplevelsen var sterk, og han snakket varmt om melodien til kolleger hjemme i Stockholm. Da den historiske og religiøse Lucia-feiringen på 1900-tallet fikk økende popularitet i Sverige, var det behov for en sang som på svensk kunne formidle legenden om jenten som led martyrdøden på Sicilia på 300-tallet. Versjonen til Arvid Rosén (1895-1973) heter «Natten går tunga fjät, runt gård och stuva» kom ut i 1928 og er basis for vår norske variant. Melodien er den samme som Cottrau utgav i 1849 med tittel «Santa Lucia».

Det er mange veier som krysses når Lucia-feiringen nå står for døren. Når barn ikler seg hvite kapper med Lucia i midten med en krone av lys på hodet, blandes elementer fra vintersolhverv, juleforberedelser, gamle norrøne skikker og feiring av en siciliansk martyr. En folkemelodi fra Napoli som opprinnelig hadde et annet formål, skaper en sterk musikalsk ramme rundt det hele. Slike brytinger er vår kultur full av. Mine bekjente i Odessa-filharmonien møter opp i byens katolske kirke hvert år den 13.desember for å sortere tanker om liv og død. Akkurat det er det mange i Ukraina som sliter med for tiden.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.