HELGEKOMMENTAREN FRA AKSEL BRAANEN STERRI:

Slik får du naboen til å passe ungene

Det er ingen grunn til at vi ikke bør hjelpe hverandre mer.

FLU HARTBERG
FLU HARTBERGVis mer
Meninger

De fleste av oss hadde trengt noen ekstra hjelpende hender. Men vi har ikke alltid noen vi kan spørre om å hente barna i barnehagen eller hjelpe oss å flytte tunge møbler. Problemet skyldes sosial friksjon og manglende informasjon og tillit. Vi synes det er kleint å spørre naboer om hjelp og vi er redd for å havne i takknemlighetsgjeld.

Mer grunnleggende, vi vet ikke hvem som er tilgjengelige og som er trygge nok til å hente barna i barnehagen. Jeg tror en lokalsamfunns-app kan være løsningen. En app er altså et dataprogram du kan ha på telefonen eller datamaskinen din. Den kan modelleres etter hvordan taxitjenesten Uber og overnattingstjenesten Airbnb fungerer.

Du registrerer deg på appen og setter opp hvilke gjøremål du kan hjelpe med når. Du kan f.eks. hente i barnehage mandag, lufte hund tirsdag og vanne plantene til noen som er på ferie. Du setter også opp når du selv trenger hjelp og hva du trenger hjelp til. Dine behov og hva du er villig til å gjøre for andre kan endres fortløpende.

I tillegg kan du markere deg som tilgjengelig i de neste timene, slik at folk som trenger deg der og da kan be om hjelp. Lokalsamfunns-appen vil sette folk som trenger hverandre i kontakt, uten at det blir kleint å spørre om hjelp. Tilliten vil opparbeides gjennom et evalueringssystem, som først og fremst er siktet inn mot å luke ut drittsekker, ikke for at en skal finne den perfekte kandidat for å vanne blomstene dine når du er på reise.

Gjennom et liknende system har Uber gjort haiking normalt, slik Airbnb har normalisert overnatting hos fremmede. Nabohjelpen, en app som Obos har laget, forsøker å fylle den funksjonen som jeg skisserer her.

Hovedforskjellen er at du med mitt forslag må opparbeide deg kreditt for å kunne ta i bruk andres tjenester, som du får ved å være tilgjengelig og utøve tjenester for andre og som bare kan brukes internt i appen. Slik vil appen også skille seg fra Uber og Airbnb. Det som gjør Uber til et taxiselskap og ikke en app for haiking er at penger skifter hender og Uber bestemmer prisen. Kreditten du opparbeider kan være begrenset til gjenytelser hos dem du har hjulpet. Om noen hjelper hverandre jevnlig over tid vil det være naturlig at det fungerer som en brubygger til gode relasjoner også utenfor appen.

Men om kreditten kan brukes hos alle vil den være mer funksjonell. Det er ikke alltid man er i en posisjon til å yte hjelpen andre trenger på det tidspunktet de trenger hjelp. Hvis en skal øke sjansen for at noen stiller opp når en trenger hjelp må kreditten være fri. Men hvorfor begrense kreditten til ytelser i appen? Hvorfor ikke bare lage en app som Finn.småjobber.no, hvor en kan kjøpe og selge tjenester for penger?

Slik kan flere opparbeide seg en inntekt, som igjen kan gi opphav til pensjonspoeng og skatteinntekter. Det er imidlertid flere grunner til å til foretrekke sosial kreditt. Kreditt vil skape en mer likeverdig økonomi, hvor en unngår at de som har mye penger kan kjøpe opp andres tid uten selv å bidra. Det vil sikre at appen fungere mer som et tett lokalsamfunn, ikke som en markedsplass for tjenere. En slik sosial kreditt-app vil også belønne andre enn de som belønnes i pengeøkonomien.

De som har mye penger har ofte lite tid. Når det er enkle, men viktige, tjenester som byttes, så vil de som har mer tid på hendene, som pensjonister og andre uten jobb, være de med høy status i systemet. Det kan også muliggjøre flere byttehandler. Det er ikke nødvendigvis verdt prisen om vi må betale noen for å hente i barnehagen, men det kan være verdt det hvis prisen er at vi må gjøre noe for noen andre på et annet tidspunkt.

Lokalsamfunns-appen kan gjøre det lettere for alle parter å få hjulene til å gå rundt, samtidig som vi bygger bånd mellom oss og gir alle parter en følelse av at de betyr noe, at de har en plass og har noe å bidra med. Det kan gi noen av gledene ved å bo i et tett lokalsamfunn også innenfor større samfunn hvor ikke alle kjenner alle.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.