KOMPLISERT TEMA: Reformeringen av pensjonssystemet har gjort at den enkelte har større ansvar for å sørge for egen pensjon. For mange framstår fortsatt både pensjonssystemet, og hva du selv ligger an til å få i pensjon, som en gåte. Foto: Frank May / NTB scanpix
KOMPLISERT TEMA: Reformeringen av pensjonssystemet har gjort at den enkelte har større ansvar for å sørge for egen pensjon. For mange framstår fortsatt både pensjonssystemet, og hva du selv ligger an til å få i pensjon, som en gåte. Foto: Frank May / NTB scanpixVis mer

Slik får du stålkontroll på din pensjon

Det er ikke så vanskelig som du tror. 

Meninger
Forbrukerøkonom i Nordea, Elin Reitan Vis mer

Overraskende mange har dårlig oversikt over sin egen pensjon. Spesielt kvinner mangler kontroll. Allikevel gjør flesteparten lite for å sette seg inn i dette mye omtalte tema. Dette bidrar til at mange vil få seg et aldri så lite sjokk når de oppdager hvor lite de vil få utbetalt når de blir pensjonister. Eller når de finner ut hvor stor forskjell det er på hva foreldrene deres i dag får utbetalt i pensjon, og hvor mye de selv vil få når den tid kommer.

Det er egentlig ikke så rart at mange vegrer seg for å sette seg inn i sin egen pensjon. De færreste ønsker å tenke altfor mye på alderdommen. Samtidig er pensjon et komplisert tema, og mange kvier seg for å sette seg inn i regelverket. Pensjon trenger imidlertid ikke å være så vanskelig. Vet du hva din pensjon består av, samt kjenner til hovedpunktene i pensjonssystemet har du kommet langt på vei i å forstå.

Kort fortalt er din pensjon summen av det du tjener opp:

  • i folketrygden
  • fra arbeidsgiver (i privat sektor ofte innskuddspensjon)
  • egen sparing

I 2010 og 2011 reformerte Stortinget pensjonssystemet, bedre kjent som pensjonsreformen. Den fikk store konsekvenser for kvinnen og mannen i gata. Faktisk så rammer reformen fullt og helt alle som er født etter 1963, men også delvis dem som er født mellom 1954 og 1963. Og det på flere måter.

Før var det slik at de 20 beste årene i arbeidslivet, rent lønnsmessig, la grunnlaget for din pensjonsutbetaling fra folketrygden (Nav). Nå, derimot, er det slik at alle år i arbeidslivet teller like mye. Det betyr, for eksempel, at ett år med deltidsarbeid betyr mindre penger inn på kontoen din hos folketrygden og dermed også mindre penger utbetalt til deg når du blir pensjonist.

Dette betyr at det er gunstig for deg å stå i jobb lenge. Ett ekstra år i arbeidslivet har nemlig mye å si for din pensjon. Foruten at du da tjener opp mer pensjon, gjør flere år i arbeid at din totale pensjonsbeholdning (det vil si oppsparingen din i folketrygden) fordeles på færre år. Rett og seltt fordi du pensjonerer deg når du blir eldre. Faktisk er det slik at du får cirka 25 prosent mer i pensjonsutbetaling fra folketrygden om du jobber til du er 67 år, fremfor 62 år. Tilsvarende vil det å velge å stå i jobb helt frem til 70 år gi deg 21 prosent mer i pensjon enn dersom du går av ved 67 år. Begynner du å regne på dette i kroner og ører vil du se at når du velger å pensjonere deg har mye å si for din pensjonsutbetaling.

I og med at levealderen øker skal pensjonen din også fordeles på flere år enn tidligere. Dette har naturligvis en direkte innvirkning på hvor mye du får utbetalt i pensjon da pensjonen skal fordeles på stadig flere år. Antatt levealder øker med ett år hvert tiår.

Med pensjonsreformen ble det også slik at man fikk en fleksibel pensjonsalder. Det er nå åpnet opp for at du kan pensjonere deg når du er 62 år, men det er allikevel ikke alle som har denne friheten. For å få lov til å pensjonere deg før du er 67 år må du ha tjent opp mer i pensjon enn garantipensjonsnivået (det som tidligere ble kalt minstepensjon). Det betyr at mange må spare til pensjon på egen hånd for å kunne pensjonere seg når de vil. Alternativet er å jobbe lenger.

Med innskuddspensjon har du en viss frihet til å bestemme hvor stor risiko du skal utsette den innskuddsbaserte pensjonssparingen din for. Det er fint, men med denne valgfriheten kommer et ansvar for å sette seg inn i egen pensjon. Det er viktig å ta godt gjennomtenkte valg. Da det du velger å gjøre kan stor grad påvirke nivået på din pensjonsutbetaling. Velger du for eksempel lav aksjeandel på pensjonssparingen din, til tross for at det er lenge til du går av med pensjon, vil du kunne få en undøvendig lav pensjon.

Så lett får du stålkontroll på pensjonen din:

Skaff deg informasjon: Pensjonsreformen har gitt deg større valgfrihet. Med valgfrihet kommer et ansvar, og dette ansvaret må du ta på alvor. Å sette seg inn i pensjonssystemet er viktig slik at du tar de riktige valgene for deg

Filosofér: Tenk gjennom når du ønsker å pensjonere deg, og hvordan du ønsker å leve slik at du tidlig har et klart bilde på hvor store midler du bør ha for å kunne leve det livet du ønsker som pensjonist

Skaff deg oversikt over din pensjon: Det er flere nettsider som kan gi deg oversikt over hvor mye du har spart opp i pensjon og hva du kan forvente i utbetalinger når du pensjonerer deg, deriblant minpensjon.no og norskpensjon.no. I enkelte nettbanker er det også mulighet å få oversikt

Spar: Vurder å starte med privat pensjonssparing slik at du kan leve det livet du ønsker som pensjonist. Starter du sparingen tidlig er det gjerne kun små, og regelmessige beløp som skal til for å nå ditt sparemål

Lik Dagbladet Meninger på Facebook