HELIKOPTERLEGE: Anestesilege ved UNN, Jan Harald Nilsen, på jobb i luftambulansen. Han er en del av akuttberedskapen i Nord-Norge og følges av et kamerateam i NRK-serien «113». Video: NRK Vis mer Vis mer

«113»

Slik får NRK ja: - Overrasket over hvor mange skadde og syke som lar seg filme

Slik jobber NRK med pasientenes samtykke i braksuksessen «113». Over én million har sett første episode.

NRK Nord-Norges dokumentarserie «113» følger akuttberedskapen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Serien består av ti episoder som viser hverdagen til dem som er først på stedet når syke og skadde mennesker trenger hjelp.

Serien har blitt en stor suksess siden premieren rett over nyttår. Ifølge tall fra NRKs analyseavdeling har totalt én million nordmenn sett første episode lineært, i opptak, i reprise eller strømmet premieren. Episode to er på halvannen dag sett av totalt 713 000.

Strenge regler

Søndag sendte NRK sesongens andre episode, og der ble man vitne til svært dramatiske scener. En eldre kvinne med alvorlig blodforgiftning døde i armene på datteren og helikopterlege Jan Harald Nilsen.

Som Dagbladet skrev i går er ikke slike bilder og tilgang dagligdags kost på norsk tv. I «113» møter man også leukemisyke barn, trafikkskadde og andre i sårbare og kaotiske situasjoner hvor de kan være i sjokk eller så forvirret at de ikke vet hvor de er eller hva de skal.

«Personene som er med i serien har gitt samtykke», skriver NRK når programmer slutter, men hvordan får NRK samtykke på stedet? Og hva slags vurderinger ligger bak bildene man ser på tv?

- Vi viser bare dem som har gitt såkalt kompetent samtykke. I episoden hvor den eldre kvinnen går bort har pårørende gitt samtykke, sier programsjef for programavdelingen til NRK Nord-Norge, Tone Lein, til Dagbladet.

I KLIPPEN: Programsjef i NRK Nord-Norge, Tone Lein. Foto: Privat
I KLIPPEN: Programsjef i NRK Nord-Norge, Tone Lein. Foto: Privat Vis mer

Takknemlige pasienter

- I kontrakten med UNN har vi ikke lov til å filme før pasientene har gitt samtykke. Det vil si at helsepersonellet har spurt om det er greit at NRK filmer. I ettertid gir vi alle dem vi har filmet tilgang til å se materialet vi bruker i serien. Slik at de ser hvordan det ser ut på skjermen, og så får vi skriftlig samtykke, fortsetter hun.

Programsjefen forteller at de har vært overrasket over hvor mange som faktisk var positive og ga samtykke, til tross for vanskelige og intime omstendigheter.

- Vi spør alle om hvorfor de ønsker at det de gikk gjennom skal vises på tv. Da går særlig en setning igjen, og det er forklaringen om at de er så takknemlige for behandlingen og hjelpen de har fått, at de ønsker at publikum ser jobben akuttpersonellet gjør. Det sier mye, forteller Lein.

- Måtte lages i Nord-Norge

- Dere viser en kvinne som dør på tv. Tror du det blir reaksjoner?

- Uten tillatelse fra pårørende hadde vi ikke vist dette. Døden er en del av livet, og alle opplever å miste noen vi er glade i. Det er klart at det er sterkt, og det kommer mange sterke scener utover, men skal man lage denne serien uten å ta med det som er vanskelig, så ville vi ikke ha speilet hverdagen til dem som jobber med dette.

- Hvorfor har dere laget «113»?

- Vi ønsket å vise det apparatet som settes i gang når du trykker 113 på telefonen, og når NRK først skal lage den serien, så mener vi at den skal lages i Tromsø. Nettopp fordi akuttberedskapen ved UNN har et sterkt fagmiljø og har ansvaret for det største geografiske området i landet, nesten halve Norge.

Ønsker ny sesong

Lein velger å gi mye av æren for seriens suksess til tv-fotografene som har fanget øyeblikkene og samholdet ved UNN.

- Ambulansearbeiderne som er med er veldig naturlige. Det er takket være våre erfarne fotografer, som har vært ydmyke overfor dem de møter og «forsvunnet», slik at folk er seg selv. De skal ha æren for hvor bra «113» er blitt, sier Lein.

Sesong to er allerede i støpeskjeen, bekreftes det.

- Ja, vi håper å få lage en sesong til, sier Lein.