Slik fikk den russiske revolusjonen store konsekvenser for norsk presse

7. november er det 100 år siden den russiske revolusjonen. Den fikk store ringvirkninger også for norsk presse og stjernejournalisten Karl Johanssen.

Stor betydning: Lenin på talerstolen på dagen ett år etter at den russiske revolusjonen braket løs 7. november 1917. Konsekvensene var store også for norsk politikk og presse. Foto: NTB SCANPIX
Stor betydning: Lenin på talerstolen på dagen ett år etter at den russiske revolusjonen braket løs 7. november 1917. Konsekvensene var store også for norsk politikk og presse. Foto: NTB SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Sovjet-revolusjonen i 1917 fikk store ringvirkninger – også for norsk politikk helt fram til Sovjetunionens oppløsning først på 1990-tallet. Mindre kjent er det at den fikk betydning for deler av pressen og journalistenes vilkår.

Den gang og i mesteparten av 1900-tallet var norsk presse en partipolitisk presse. Da det først på 1920-tallet ble splittelse i Arbeiderpartiet, førte det til splittelse også i arbeiderpressen. Og, som i partiet, kunne det føre til politiske linjeskifter i samme avis. Da kunne journalistene havne i politiske samvittighetskonflikter som de måtte løse for å fortsette i jobben.

Du kan nå betale med

PRØV PLUSS FOR 1 KR

Pluss gir deg tilgang til daglige premiumartikler, eAvisa, Magasinet og mye mer.



PRØV PLUSS

1 UKE

1 kr

(Fornyes til 55,-/uke)

1 MÅNED

99 kr

(Fornyes til 99,-/måned)

3 MÅNEDER

249 kr

(Fornyes til 249,-/3måneder)

    Alle abonnement fornyes til ordinær pris etter tilbudsperioden . Du kan si opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.

visa card Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer