Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Slik gjenskapte de Vemork i «Kampen om tungtvannet»

- Det var en stor jobb.

SELVE FABRIKKEN: Drar du til vemork i dag er det et slikt syn som venter deg. Bygningen, som opprinnnelig var kraftverk, huser i dag Norsk Industriarbeidermuseum.
UNDER KRIGEN: Slik så Vemork-anlegget ut ved krigsutbruddet, ifølge effektmakerne i Storyline, som har laget effektene i «Kampen for tungtvannet». Hele den gamle fabrikkbygningen er rekonstruert ved hjelp av gamle bilder og lokalbefolkningens kunnskaper. Legg også merke til toget som er kommet til i bakgrunnen.
NÆRMERE: Tett på Vemork-anlegget med kameraet under opptak. Fabrikkbygningen til høyre måtte heves kraftig for å tilsvare den som i sin tid ble sprengt.
PÅ PLASS: Her er fabrikkbygningen lagt på digitalt.
FRA OVEN: Vemork fra en annen vinkel. Dette bildet ble brukt til å skape et oversiktsbilde av selve sprengningen.
SPRENGNINGEN: Lagt på digitalt av Storyline.
BLÅSKJERM: I bilder som dette er alle gjenstander som befinner seg nært kamera, eller i interaksjon med skuespillere, laget fysisk. Alt annet kan kostnadseffektivt legges på digitalt.
FLYVRAK: Slik ble det liggende et digitalt flyvrak i snøen bak de arbeidende soldatene.
FRA PRAHA TIL LONDON:: Skuespiller Espen Klouman Høiner som Leif Tronstad på filmsettet i Praha i Tsjekkia.
BAKGRUNN: Ved hjelp av såkalte matte paintings legges det effektivt på en stemningsfull bakgrunn.
FRA PRAHA TIL BERLIN: En av de mest imponerende scenene er denne, fra et utbombet Berlin. I virkeligheten er scenen tatt opp på et filmsett i Tsjekkia med en helt annen karakter enn det det skal forestille.
3-DIMENSJONALT: For å kunne la kameraet vandre opp gata, er disse Berlin-bygningene modellert stein for stein i tre dimensjoner, i motsetning til todimensjonale bakgrunnsbilder som brukes i mange andre tilfeller.
FLYPLASS: Slik så flyplass-scenen fra første episode ut for de som var tilstede på settet.
MODELLFLY: Storyline modellerte i alt fire flytyper tredimensjonalt til «Kampen for tungtvannet».
MODELLFLY: Animatørene studerte gamle filmer for å få til riktige bevegelser i lufta. Også skyene er modellert digitalt.

(Dagbladet): Det ble ny seerrekord for premiere-episode på norsk dramaserie da «Kampen om tungtvannet» gikk på lufta søndag. Den påkostede serien forteller historien om sabotasjeaksjonene mot Hydro-fabrikken på Vemork i Telemark under Den andre verdenskrigen.

De spektakulære scenene kan NRK blant annet takke Storyline for. Det norske selskapet, som er en av de største på etterarbeid på film og tv i Norge, hadde åtte mann i arbeid i tre måneder for å skape de totalt 187 effektbildene i serien.

Blant annet har Storyline gjenskapt 1940-tallets Vemork ved å bruke bilder av fabrikkanlegget slik det ligger i dag og legge til den store fabrikkbygningen som ble sprengt av sabotørene.

- Det spesielle med denne jobben var at det var så stort fokus på å få alle detaljer korrekte. Vi visste at det var noe folk ville være opptatt avsier Storyline-produsent og VFX-manager Torgeir Busch til Dagbladet.

- Vi gikk gjennom flere korreksjonsrunder, blant annet det ble lagt stor vekt på detaljarbeid, sier han.

I bildeserien over kan du se flere av bildene fra serien - før og etter at de digitale effektene er lagt til.

Studerte Youtube Når gamle dagers Vemork skulle bygges opp på dataskjermen, var lokal historiekunnskap nødvendig. Det var under opptakene på stedet at Busch kom i kontakt med mannen som skulle bli en uvurderlig kilde til informasjon - lokalhistoriker og Vemork-ekspert Bjørn Iversen.

- Han er født og oppvokst på Rjukan, svært opptatt av Vemork-historien, og ble brukt flittig for å få det til å se riktig ut. Når bildene passerte Bjørns kontroll, følte vi oss sikre på at de i det minste ikke var helt feil, sier effekt-makeren.

En av spørsmålene dreide seg om overflatestrukturen på det sprengte bygget.

- Nesten alle bilder er i svart hvitt, så det fremgikk ikke om det var malt eller ikke. Ved hjelp av Bjørn og hans samling bilder av Vemork-anlegget kunne vi slå fast at bygget var malt, men at malingen var så avskallet i 1940 at det likevel fremsto nokså grått, sier Busch.

Også andre historiske kilder ble tatt i bruk for å lage scenene så korrekte som mulig. Effektmakerne skal blant annet ha studert gamle filmer på Youtube for å danne seg et inntrykk av hvilke bevegelser det er troverdig at et jagerfly fra 40-tallet beveger seg i lufta.

Skal gli inn - «Kampen om tungtvannet» var en både stor og spennende jobb for oss. Ikke minst fordi det er en serie der effektene skal være mest mulig «usynlige». Når ingen av anmelderne har nevnt effektene, tar jeg det som et kompliment. De skal gli inn i serien og ikke være noe du legger spesielt merke til, sier Busch.

- Derfor er det veldig kult å jobbe med en regissør og en fotograf som tør å la kameraet bare sveipe over de påkostede effektene, og ikke falle for fristelsen å dvele ved dem. Det er en moderne tankegang som gjør at effekter generelt blir mye kulere i film og på tv, sier han.