POLITISTAT: Den tyrkiske presidenten og eneherskeren tar makt fra de militære og bygger opp en lojal politistyrke. Illustrasjon: Finn Graff
POLITISTAT: Den tyrkiske presidenten og eneherskeren tar makt fra de militære og bygger opp en lojal politistyrke. Illustrasjon: Finn GraffVis mer

Slik gjør Erdogan
Tyrkia til en politistat 

Den tyrkiske presidenten og eneherskeren tar makt fra de militære og bygger opp en lojal politistyrke.

Kommentar

Siden Mustafa Kemal Atatürk opprettet republikken Tyrkia i 1923, har de militære hatt en enestående posisjon, hevet over politikere og sivile byråkrater, underlagt presidenten, men styrtet ham når de har funnet det for godt. Tre ganger er det gjennomført militærkupp, én gang – i forrige uke – mislyktes de militære kuppmakerne. Men det var fordi forsvarsledelsen ikke sto samlet og fordi Tyrkias politistyrker i all hovedsak sto på president Recep Tayyip Erdogans side.

DET TYRKISKE militærapparatet har tradisjonelt hatt stor økonomisk makt og store økonomiske interesser. Med et eget holdingselskap og med kontroll over forsvarsbudsjett og militær industri, har Tyrkias generaler og admiraler ledet det som har vært en stat i staten.

Men vel vitende om at han ikke har kunnet brekke ryggen på militærapparatet, har Erdogan de siste åra bygd opp en lojal politistyrke som skal få mer makt enn de militære. Kuppforsøket i forrige uke har ført til at den tyrkiske presidenten har intensivert jobben med å skape Tyrkia om til en politistat.

«Hvis russerne har RPG (rakettdreven granat), har vi RTE (Recep Tayyip Erdogan)», sto det på en plakat som et medlem av politiets spesialstyrker viste fram på et propagandabilde i februar.

I 2002, da Erdogan ble valgt til statsminister første gang, var politiets budsjett en tredel av forsvarets. Hvis man regner med den tyrkiske etterretningstjenesten MIT og innenriksdepartementets sikkerhetsstyrker, vil politistyrkenes budsjett for i år for første gang være større enn de militæres – om ikke med så mye. Men kjenner vi Erdogan rett, kan politistyrkene regne med store påplussinger i tida som kommer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

MIT rapporterer direkte til presidenten. Mens militære utgjorde en tredel av etterretningsapparatet i 1995, skal bare 4,5 prosent av MITs grunnplan nå være soldater. Det var MIT som sist fredag advarte Erdogan om at en gruppe opprørssoldater var på vei til feriehotellet han bodde. Formål: Å drepe den tyrkiske presidenten.

Sikkerhetsdirektoratet som ligger under innenriksdepartementet, har økt antall byråkrater og operative tjenestemenn fra 150 000 til 300 000 på seksten år.

POLITIET LIGGER også under innenriksdepartementet. Ved å satse på et lojalt politiapparat styrker Erdogan dette departementet kraftig. Nå prøver han å legge det tyrkiske forsvaret, som har vært helt uavhengig, under forsvarsdepartementet. Men det blir neppe så lett.

Ifølge den spanske avisa El Pais er Tyrkia nå det landet i verden med flest politifolk per innbygger, bare slått av Russland.

I 2011 vedtok den Erdogan-kontrollerte tyrkiske nasjonalforsamlingen at politiet skulle få tyngre våpen. Det innebærer blant annet at politistyrkene de siste åra har fått mer enn ett tusen pansrede personellkjøretøyer og rundt 25 militærhelikoptre. Et større antall firehjulsdrevne panservogner er også bestilt. Det er spesialstyrkene som har fått mesteparten av dette utstyret. Det kan Erdogan være glad for, for det var disse styrkene som var avgjørende da militærkuppet ble forhindret i forrige uke.

I 2015 klarte Erdogan også å få overført gendarmeriet og kystvakten til innenriksdepartementet. Offisielt var årsaken hensynet til sivilsamfunnet, uoffisielt var dette en del av Erdogans plan for å sikre seg større lojalitet.

Offisielt har også enheter under innenriksdepartementet tatt over vaktholdet av en del statlige institusjoner som ledd i Tyrkias «demokratisering». Den virkelige årsaken er selvfølgelig at Erdogan vil ha full kontroll.

MYE TYDER imidlertid på at Erdogan ikke hadde full kontroll over hele innenriksdepartementet. Snaut 9000 av departementets ansatte skal være sparket eller omplassert. Av disse skal rundt 8000 være politifolk av høyere og lavere rang. Samtlige var delaktige i kuppforsøket, ifølge Erdogan, en påstand ikke alle tar for god fisk.

Mer enn 9000 offiserer er arrestert i dagene etter kuppet, ifølge CNN. Mer enn ett hundre er ledende generaler og admiraler. For NATO er spørsmålet først og fremst om kuppforsøket og arrestasjonene av så mange framtredende militære vil ha betydning for Tyrkias forsvarskapasitet. For president Erdogan er det langt viktigere hvor mye han har klart å vingeklippe de mektige militære. Til sammen tjenestegjør omtrent en halv million i Tyrkias væpnede styrker.

Når Erdogan advarer mot nye forsøk på militærkupp, er dette kanskje ikke bare retorikk. Det skal mye til å pasifisere en så mektig institusjon som det tyrkiske militærapparatet. Erdogan håper imidlertid at hans politistat vil styrke hans sikkerhet. Om dette grepet fører til mer sikkerhet for den jevne tyrker, er en helt annen sak.