LANG EP: Ida Jenshus korter ventetida før et nytt album med en grenseprengende ep. Foto: Elisabeth Sperre Alnes / Dagbladet
LANG EP: Ida Jenshus korter ventetida før et nytt album med en grenseprengende ep. Foto: Elisabeth Sperre Alnes / DagbladetVis mer

Slik har du aldri hørt Ida Jenshus

Obs! Den 32 minutter lange ep-en kan ta pusten fra deg.

ALBUM: Det er umulig ikke å tenke på Emmylou Harris' «Wrecking Ball» (1995) når du hører Ida Jenshus' «Let It Go». Det var countrydronninga Harris' modige sidesprang fra countrymusikken, i regi av Daniel Lanois, og er ett av hennes aller beste album.

Let It Go

Ida Jenshus

6 1 6
Plateselskap:

Universal Music

«Maler med bredere pensel.»
Se alle anmeldelser

Her hjemme er det paralleller til Liz Tove Vespestad, som etter countryduoen Somebody's Darling ga ut et flott soloalbum i samme «ånd», underkjente «Blackout» (1998).

Uredd utgivelse

«Let It Go» kan, til tross for at det «bare» er en ep, utmerket godt leve lenge som Ida Jenshus' karrierebeste - først og fremst fordi det er en uredd utgivelse som bryter med det tradisjonelle countryuttrykket.

Skjønt ep, med spilletid på 31.44 kunne denne passert som et album. Men - det kommer først på nyåret.

Alternativ country

Jenshus har fått Spellemannpris i countrysjangeren for de tre første albumene. Forrige album, «Someone To Love», startet en reise i en ny retning.

Med «Let It Go» melder hun definitivt overgang til «alternativ country» og rock. Det har ikke vært noe galt med stemmen hennes før, men her er det akkurat som om den blir mer spennende - og vokser med det nye uttrykket.

Hun slipper seg mer løs, maler med bredere pensel. Om hun er mindre tilgjengelig, er hun desto mer interessant.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kanskje er rocksjangeren nærmest når hun helt sikkert dukker opp som nominert neste gang - enten det er for ep-en eller for neste album.

Tredelt

Det snaut 15 minutter lange psykedeliske åpningssporet «Shallow River» sier det meste om hvor Ida Jenshus ønsker å være musikalsk nå.

Det er sirlig bygd opp i tre nesten like lange deler - fra den mørke åpningen, via «Storms» (Pt.2), som ligger nærmest Jenshus' tidligere uttrykk, til mer svevende og mørke «Let It Go» (Pt 3).

Det er storslått, monumentalt og episk - og det beste hun har gjort!

Nedstrippet

«Hero» følger opp melodiøst, med den messende gitaren til kjæresten Alexander Pettersen (The South) langt framme i lydbildet. Han er en viktig samarbeidspartner for Jenshus, også som medkomponist.

Atmosfæriske og nydelige «Set Us Free» er Jenshus slik du kjenner henne, mens såre «Sylvia», skrevet og innspilt sammen med Kevin Salem i Woodstock etter et tilfeldig møte på en bussholdeplass (!), er en nedstrippet og akustisk låt som bryter med resten av albumet...eh, ep-en.

Før du veit ordet av det er det over. Hvor gikk de snaut 32 minuttene vegen?

«Let It Go» er mesterlig produsert. Kåre Vestrheim har tatt med Ida Jenshus på en musikalsk reise hun neppe kommer hjem fra.

«Maybe I can be your hero, too», synger hun.

Mission accomplished!