DEBATT

Utdanning:

Slik holder middelklassen underklassen nede

De minst priviligertes barn er taperne.

Noen taper: Barn fra de fattigste familiene har tapt på middelklassens skolepolitikk, skriver spaltist Karl-Eirik Kval.
Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX
Noen taper: Barn fra de fattigste familiene har tapt på middelklassens skolepolitikk, skriver spaltist Karl-Eirik Kval. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Hvordan endte Norge med verdens høyeste andel uførepensjonerte? To viktige forhold er med på å forklare utstøtelsen av dem nederst på rangstigen fra yrkeslivet: høy innvandring og en skole for akademikerbarn.

Rundt 10 prosent av befolkningen i Norge er uføretrygdet. Men blant dem med karakteren 3 eller dårligere fra grunnskolen, er andelen 20 prosent. Den samme andelen uførepensjonerte finner vi også blant dem som ikke har fullført mer enn grunnskole.

Gradvis utover 1990-tallet – og særlig gjennom Reform94 – innførte vi i Norge metoder som ansvar for egen læring, gruppe- og prosjektarbeid, forberedelsesdel (som barn av akademikerforeldre kan ta med hjem og få kvalifisert hjelp) og avskaffelse av en fraværsregel. Til slutt kom Kunnskapsløftet i 2006 med omfattende teoretisering – også av yrkesfag – som det endelige dødsstøtet for en skole tilpasset de svakeste.

I et intervju med Aftenposten i 2013 sa forsker og sosiolog Anders Bakken ved NOVA dette om Kunnskapsløftet: «Skolen er blitt ytterligere tilpasset barn som kommer fra velutdannede akademikerhjem med velfylte bokhyller.»

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer