Noen taper: Barn fra de fattigste familiene har tapt på middelklassens skolepolitikk, skriver spaltist Karl-Eirik Kval.
Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX
Noen taper: Barn fra de fattigste familiene har tapt på middelklassens skolepolitikk, skriver spaltist Karl-Eirik Kval. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIXVis mer

Utdanning:

Slik holder middelklassen underklassen nede

De minst priviligertes barn er taperne.

Meninger

Hvordan endte Norge med verdens høyeste andel uførepensjonerte? To viktige forhold er med på å forklare utstøtelsen av dem nederst på rangstigen fra yrkeslivet: høy innvandring og en skole for akademikerbarn.

Spaltist

Karl-Eirik Kval

er lektor og lærer i videregående skole. Han er også lærebokforfatter og forfatter av boka «Det store skolesviket». Han har hovedfag i statsvitenskap, og har blant annet forsket på innvandreres valgdeltakelse ved Institutt for samfunnsforskning.

Siste publiserte innlegg

Rundt 10 prosent av befolkningen i Norge er uføretrygdet. Men blant dem med karakteren 3 eller dårligere fra grunnskolen, er andelen 20 prosent. Den samme andelen uførepensjonerte finner vi også blant dem som ikke har fullført mer enn grunnskole.

Gradvis utover 1990-tallet – og særlig gjennom Reform94 – innførte vi i Norge metoder som ansvar for egen læring, gruppe- og prosjektarbeid, forberedelsesdel (som barn av akademikerforeldre kan ta med hjem og få kvalifisert hjelp) og avskaffelse av en fraværsregel. Til slutt kom Kunnskapsløftet i 2006 med omfattende teoretisering – også av yrkesfag – som det endelige dødsstøtet for en skole tilpasset de svakeste.

I et intervju med Aftenposten i 2013 sa forsker og sosiolog Anders Bakken ved NOVA dette om Kunnskapsløftet: «Skolen er blitt ytterligere tilpasset barn som kommer fra velutdannede akademikerhjem med velfylte bokhyller.»

Og som jeg skriver i boka Det store skolesviket: «Generelt er det liten grunn til å tro på konspirasjonsteorier. Men her må det nok gjøres et unntak. En er seg selv nærmest, heter det i et ordspråk. I denne sammenhengen kan vi omskrive til at en er egne barn nærmest.»

Middelklassen omformet norsk skole på en slik måte at den passet egne barn best. De minst priviligertes barn var taperne.

Ikke nok med at skolen har blitt brukt som et instrument for å holde underklassen nede og presse den ytterligere ned, middelklassen har også hatt enda en metode: høy innvandring.

For andelen med innvandringsbakgrunn i den voksne befolkningen økte fra 1992 og til 2016 fra 5 til 18 prosent. Totalt er det i dag nærmere én million mennesker med innvandringsbakgrunn av en befolkning på rundt 5,3 milloner.

Helt inntil for få år siden, ble vi fortalt at dette skulle være økonomisk lønnsomt både for Norge som nasjon og for alle grupper i samfunnet.

Noen år tilbake ble myten om lønnsomhet for nasjonen tilbakevist. Nå også myten om at den har vært lønnsom for alle grupper. For noen dager tilbake slapp Frischsenteret en rapport som en gang for alle avkrefter påstanden om at også de nederst på rangstigen har fått det bedre som en konsekvens av høy innvandring: sysselsettingen blant de fattigste har falt med 3,2 prosentpoeng og deres relative inntekt har falt – om en sammenligner med middelklassen.

Taperne i dette spillet om privilegier og velstand har fått oppleve alt fra å måtte bruke en mye høyere andel av inntekten på bokostnader til lengre helsekøer, lønnspress og utstøtelse fra arbeidslivet. Og vinnerne?

Det er middelklassen som har kunnet velte seg i et mer eksotisk restauranttilbud og billigere oppussing og rengjøring. For å nevne noe.

Som om ikke dette skulle være nok, at middelklassen har kommet seirende ut av de siste tiårs kamp om godene, har de også hatt et siste stikk i ermet: å påføre de fattigste skam.

For når de minst priviligerte i en utsatt situasjon har uttrykt seg innvandringsskeptisk, har de fått som svar at det å være innvandringskritisk er synonymt med å være moralsk forkvaklet. De store vinnerne har gjennom sine seire også ønsket å framstå som moralsk overlegne.

Vakkert er det ikke.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.