TILBAKE: Red Hot Chili Peppers er tilbake i rockemanesjen etter en pause på fem år. Fredag 26. august kommer «I'm With You». Her er bandet representert ved bassist Flea og vokalist Anthony Kiedis. Foto: Scanpix
TILBAKE: Red Hot Chili Peppers er tilbake i rockemanesjen etter en pause på fem år. Fredag 26. august kommer «I'm With You». Her er bandet representert ved bassist Flea og vokalist Anthony Kiedis. Foto: ScanpixVis mer

Slik høres Red Hot Chili Peppers' nye album ut

Dagbladet har fått en eksklusiv mulighet til å høre Red Hot Chili Peppers første album på fem år. Slik høres «I'm With You» ut - låt for låt.

FORHÅNDSLYTT: Etter å ha brukt årene etter sitt forrige studioalbum, «Stadium Arcadium» fra 2006, til surfing, barneproduksjon og musikkstudier, er Red Hot Chili Peppers nå tilbake med albumet «I´m With You».

John Frusciante har pakket gitarkassa og forlatt øvingslokalet for godt, men nykommer Josh Klinghoffer har etter alt å dømme det som skal til for å gli sømløst inn i bandets karakteristiske lydlandskap. Han har tidligere spilt gitar for blant annet Beck og PJ Harvey, og turnerte med Red Hot Chili Peppers på deres forrige turné.

«I`m With You» slippes ikke ut til anmeldere før fredag, men Dagbladet har som et av de første publikasjonene i verden fått en eksklusiv mulighet til å høre plata og danne seg et førsteinntrykk.

Som helhet er plata sterkt prega av bandets inklinasjon mot funken, jammende instrumentalbrekk og et teksturert lydbilde, hvor overlappende og gjerne kontrasterende lag bryter mot hverandre. Det høres til tider svært så kjent ut, og selv med visse musikalske utstikkere gir første gjennomlytting inntrykk av at «I`m With You» er en plate som i stor grad stryker fansen med hårene. Og det må jo ikke være noe galt i det.

Slik høres låtene ut:

1. «Monarchy of Roses»
Det åpner litt skremmende: Anthony Kiedis´ forskrudde stemme gir i første omgang assosiasjoner til Bono à la «Hold Me, Thrill Me, Kiss Me». Det går heldigvis over etter hvert.

Artikkelen fortsetter under annonsen

2. «Factory of Faith»
Låtas lett gjenkjennelige funkpreg og lag-på-lag-oppbygging skal vise seg å være typisk for resten av albumet.

3. «Brendan?s Death Song»
En melankolsk og enkel minnelåt til en nær venn, som bygger seg opp mot stormfulle høyder. Men en smule platt?

4. «Ethiopia»
Klinghoffer forsvarer sin plass som fullverdig medlem, med pent og eklektisk gitarspill. .

5. «Annie Wants a Baby»
Klinghoffers gitar gjør seg godt med Kiedis´ streite melodiavlevering. Som helhet er det et par hakk for anonymt.

6. «Look Around»
En nesten overraskende typisk RHCP-låt, brutt opp av instrumentalbrekk, og løftet av energisk samspill.  

7. «The Adventures of Rain Dance Maggie»
Platas første singel løftes av kubjeller og et pent 70-talls-gitarriff. Helt overbevisende er det likevel ikke.  

8. «Did I Let You Know»
Platas høydepunkt? Stødig melodilinje, et anstrøk av jazz, og suggererende tromming fra Chad Smith.  

9. «Goodbye Hooray»
Velter seg mellom intens jamming— typisk for skiva — og en ganske ålreit hook.

10. «Happiness Loves Company»
Lett og pianodrevet, med marsjtrommer og småklein tekst. Av de mer uventede innslaga på plata.

11. «Police Station»
Varm og rolig låt, som viser frem den myke, popaktige siden av Kiedis sin stemme.

12. «Even You, Brutus?»
Blant de bedre versene til Kiedis, levert med intensitet og følelse. Funky låt med effektfullt pianodriv.

13. «Meet Me at the Corner»
De lette jazzprogresjonene til Klinghoffer blir litt for klissete, og både melodien og helheten fremstår noe tam.

14. «Dance, Dance, Dance»
Mer svaiende enn euforisk, som en brisen avslutning på en sen kveld.