Konkurransen mellom de private sjåførtjenestene Uber og Lyft ble rammet av amerikansk politikk denne helgen. Protestene mot det nye innreiseforbudet, eller muslimforbudet som det kalles og i praksis er, foregikk ikke bare rundt om på flyplasser, men selvfølgelig også i sosiale medier. I landet hvor kunden alltid har rett, ble skytset rettet mot kjente merkevarer som har den minste forbindelse til Trump-administrasjonen.
Motstandsbevegelsen vet at Donald Trump gir blanke i dem. Det har han vist ettertrykkelig de siste dagene. Men forretningsmannen Trump hører kanskje på det øret han har til næringslivet.
Timingen kunne ikke vært verre for Ubers toppsjef, Travis Kalanick. Blekket var knapt tørt på presidentordren da han stilte i sitt første møte hos Trump som medlem av en uformell økonomisk rådgivergruppe. I løpet av timer begynte hashtaggen #DeleteUber - slett Uber - å trende på twitter, samt en oppfordring om å bytte til konkurrenten Lyft, som var lynraskt ute med å fordømme Trumps ordre.
Uber og Kalanick måtte til slutt trygle om tilgivelse og forsikre at selskapet ville strekke seg langt i å hjelpe alle sine ansatte som var berørt av Trumps nye innvandringspolitikk. Han kommer nok til å passe seg for å sole seg i Trumps falmete glans igjen. I likhet med flere selskaper som fikk seg en støkk i helgen.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Andre merkevarer skjønte raskt tegninga. Vel er presidenten i USA mektig, men du kødder ikke med millioner av urbane og trendsettende forbrukere som truer med boikott av Trump-supportere. En etter en rykket toppsjefer ut for å fordømme forbudet og støtte protestene på vegne av giganter i amerikansk næringsliv. Særlig teknologiselskaper som Apple, Google og Microsoft var krystallklare og beinharde; selskapene er bygget på innvandring og utveksling av ideer og arbeidskraft. Steve Jobs hadde ikke vært født under dagens regime.
Trump er en android-mann og bryr seg kanskje ikke om tech-legender som ikke stemte på ham, men det må likevel plage ham at det unge næringslivet og den moderne industrien som skal skape de nye arbeidsplassen han har lovet, stiller seg så unisont på demonstrantenes side.
Noen selskaper benyttet til og med sjansen til å innynde seg hos landets mektigste forbrukere fremfor hos presidenten. Den omstridte kaffekjeden Starbucks sendte ut et langt filosofisk brev om hvordan Trumps politikk truer den amerikanske drømmen, og lovet at selskapet aktivt ville bekjempe det nye regimets forsøk på å bygge murer og deportere immigranter, mange av dem Starbucks-ansatte.
Det spørs om hipsterne kjøper kaffen sin der uansett, men er et av mange eksempler på hvordan store bedrifter frykter at det økende engasjementet mot Trump skal ramme dem, og derfor blir tvunget til å velge side. Sympatien kan ha ligget der allerede, men kynisk sett går ikke næringslivsfolk ut mot den sittende presidenten med mindre de er tjent med det.
Frykten er reell. På nettet finner du lister over selskaper som har forbindelse til Trump, som på grabyourwallet.org som oppfordrer til boikott av alt fra supermarkeder til flyselskaper. Ved hjelp av sosiale medier kan slike svartelister få enormt gjennomslag på kort tid, noe Uber fikk merke bare i løpet av en lørdag kveld.
Amerikanere har lang tradisjon for å stemme med lommeboka. Forbrukerne er gitt stor makt og er oppdratt til å bruke den. Trump-motstanderne vet å sparke presidenten og hans folk på deres mest sårbare punkt. Økonomi og forfengelighet.
