HYR EN INNVANDRER: Mange er i dag skeptisk til innvandring, men ville det sett annerledes ut dersom alle kunne tjene penger på det? Aksel Braanen Sterri utforsker den andre ideen fra boka «Radical Markets», om hvordan vi skal kunne hyre inn innvandrere, bo med dem, og tjene penger på dem. Video: Ma... Vis mer

Radikale ideer:

Slik kan innvandringen økes uten folkelig motstand

Folk må kunne tjene på innvandringen om de skal støtte den.

Meninger

Innvandring er blitt den nye konfliktlinjen i våre samfunn og frontene er harde. Den innvandringsliberale fløyen omtales som naive elitister som setter utlendinger foran sliterne i eget land. Innvandringsmotstanderne portretteres til tider som reaksjonære rasister.

Konflikten er imidlertid ingen nødvendig følge av innvandringen, men et produkt av en mislykket innvandringspolitikk. Problemet er at folk flest ikke opplever at de tjener på innvandringen, og delvis har de rett i det. Slik trenger det ikke være.

Arbeidsinnvandring kan nemlig gjøre oss alle bedre stilt. Når ressurser, om det er snakk om kapital eller arbeid, flyttes dit de kan gjøre mer nytte for seg, blir vi rikere. Å fordele kapital-ressursene bedre innad i et land var bakgrunnen for forslaget om en radikal formuesskatt, som diskutert i forrige ukes artikkel.

Grunnet en stor internasjonal innsats, er det i dag få barrierer som begrenser flyten av kapital, varer og tjenester. Og mange økonomer mener det er få gevinster å hente på å redusere tollmurene ytterligere. Barrierene for den frie flyten av arbeidskraft, er derimot betydelige. Det gjør at gevinstene som kan komme fra en bedre fordeling av arbeidskraften, i stor grad fortsatt er urealiserte.

Men skal vi ha håp om å realisere slike verdier, må folk flest se at de også tjener på innvandringen. Én måte å sikre at inntektene fra arbeidsinnvandringen tilfaller hele folket, er å opprette en auksjon, hvor potensielle arbeidsinnvandrere kan by på arbeidstillatelser, slik Chicago-økonomen Gary Becker foreslo i et foredrag i 2010 (se pdf). Inntektene kan gis som en borgerlønn til folk flest eller finansiere offentlige goder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Beckers forslag skaffer inntekter, men tar ikke høyde for at vellykket integrering krever mer enn å bidra i arbeidslivet. Vi trenger en måte å sikre at innvandrerne ønskes velkommen i lokalsamfunnet.

Eric Posner og Glen Weyl foreslår derfor i boka Radical Markets en enda mer radikal modell. De vil inkludere borgerne mer direkte ved å la dem konkurrere om å hyre én innvandrer hver. Det innebærer å inngå en arbeidsavtale med en potensiell arbeidsinnvandrer, hvor du forplikter deg til skaffe bo og arbeid, og garantere for en årlig lønn.

Du står ansvarlig om du ikke lykkes med dette. Om du er selvstendig næringsdrivende får du merverdien arbeideren skaper i bytte. Om du skaffer annet arbeid får du en andel av lønnen fra arbeidsgiver.

Det fungerer altså ganske likt dagens au pair-ordning, bare at ordningen vi diskuterer her skaffer inntekter, ikke hushjelp. Slik kan vanlige folk få muligheten til å tjene penger på å slippe inn flere innvandrere.

For at et slikt system skal kunne realisere verdier for alle, må innvandrerne få lov til å jobbe under tarifflønn. De kan heller ikke ha krav på de samme velferdstjenestene som borgerne. De skal imidlertid beskyttes av de samme reglene for helse-, miljø- og sikkerhet.

Ordningen vil selvfølgelig møte motstand. Fagbevegelsen vil trolig mene at en slik ordning vil bidra til «sosial dumping» i det norske arbeidslivet. Det er sant at mange innvandrere vil jobbe til lavere lønninger enn nordmenn, men de vil likevel tjene mye mer enn de ville gjort i hjemlandet.

Og siden innvandrerne kan jobbe under minstelønna vil det skape rom for å hente hjem industri til rike land, noe som vil kunne skaffe mer givende og bedre betalte jobber for norske arbeidere.

Uansett vil arbeidsinnvandringen skape økt aktivitet i økonomien og dermed skape mer etterspørsel etter arbeidskraft enn den erstatter. Dette forklarer også hvorfor forskningen tyder på at arbeidsinnvandring legger svært begrenset press på lønningene til majoritetsbefolkningen. Frykten for sosial dumping er derfor overdrevet.

Noen vil imidlertid mene at mer innvandring vil utgjøre en trussel mot norsk kultur. Det kan ikke utelukkes. Men siden hver innvandrer er valgt av en nordmann er det grunn til optimisme.

For det første vil nordmenn trolig hyre innvandrere de mener er mest kompatible med norsk kultur. Vi kan også håpe på en gjensidig tilpasning. Når en nordnorsk sesongarbeider huser en innvandrer i tomannsboligen for å tjene noen ekstra kroner, vil det nok ikke bli en umiddelbar suksess.

Men kanskje vil møtet med en hardtarbeidende innvandrer som, når alt kommer til alt, ikke er så ulik som dem selv, være starten på et fellesskap preget av gjensidig respekt og forståelse.

De som kommer vil også ha begrenset mulighet til å hente familien hit. Mange vil derfor ønske å returnere til hjemlandet etter at de har jobbet her. Noen vil derimot kunne tjene så godt at de ønsker å bosette seg her permanent. Det vil være de som har mest å bidra, og som derfor bør ønskes velkommen.

Det er i den anledning verdt å merke seg at land som har systemer på plass for å sikre at gevinstene fra arbeidsinnvandringen tilfaller de som allerede bor der, som Gulf-landene og Singapore, har høy toleranse for innvandring, selv om den er mange ganger større enn den norske.

Det er selvfølgelig en fare for at noen nordmenn vil utnytte den maktposisjonen de har overfor innvandreren som kommer. Innvandreren lever tross alt på nåden til personen som har skaffet hen tilgangen til landet.

Risikoen kan imidlertid reduseres ved å etablere profesjonelle organisasjoner som jobber med å gjøre det lettere for både søker og mottaker å velge hverandre, samt for å undersøke om innvandrerne som kommer behandles godt.

Slike organisasjoner må også gjøre det enkelt for begge parter å finne en bedre partner om det skulle skjære seg. Og når konkurransen om å få de beste innvandrerne til å komme skjerpes, vil insentivene for å behandle dem godt økes.

Forslaget om å la hver borger hyre sin egen innvandrer er ikke uproblematisk. Det vil imidlertid tillate innvandrere å kunne øke sin inntekt betydelig, mens de samtidig skaper verdier for menneskene i landet de kommer til. I beste fall vil vi kunne skape forbrødring mellom mennesker på tvers av land og skape et reelt fellesskap blant verdens arbeidere.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook