Slik kan norske artister få mer penger fra strømmetjenestene

Ny modell kan sende dine penger rett til artistene du hører på.

LITE NORSK: Wimp har en norskandel på flere og tyve prosent. Men vesentlig lavere norskandel hos markedsleder Spotify drar gjennomsnittet ned til 12 prosent. En endret beregningsmodell for betaling til rettighetshaverne kan gi en vekst på ytterligere 13 prosent i Wimps norskandel, viser forskning. Foto: Wimp
LITE NORSK: Wimp har en norskandel på flere og tyve prosent. Men vesentlig lavere norskandel hos markedsleder Spotify drar gjennomsnittet ned til 12 prosent. En endret beregningsmodell for betaling til rettighetshaverne kan gi en vekst på ytterligere 13 prosent i Wimps norskandel, viser forskning. Foto: Wimp Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

AUSTIN, TEXAS (Dagbladet): Alt er ikke helt som det burde være i den vidunderlige, nye strømmeverdenen. Tjenester som Spotify og Wimp står allerede for mer enn 70 prosent av plateselskapenes inntjening i Norge, og vil i overskuelig framtid være motoren i den nye musikkøkonomien.

Men det er et markant klasseskille mellom dem som tjener veldig mye og dem som tjener veldig lite på musikkstrømming.

Mens de største plateselskapene ler hele veien til banken, sliter små selskaper og smalere artister med dagens økonmomiske fordelingsmodell,  som ser ut til å premiere kvantitet framfor kvalitet.

Andelen norsk musikk som strømmes av norske brukere er også bekymringsverdig lav.

Klasseskillet er nok kommet for å bli. Men det er likevel håp om en viss bedring:

Strømmetjenestenes økonomimodell kan justeres på en måte som sikrer høyere utbetalinger til norske artister, og mer penger til «smalere» artister, plateselskaper og andre rettighetshavere.

Dette går blant annet fram av arbeidet til forskningsprosjektet Sky & Scene ved Universitetet i Oslo, som ser på bruken av nye digitale musikktjenester som Spotify og Wimp.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer