GRØNN VEKST: Jonas Gahr Støre og opposisjonen på Stortinget sitter med nøkkelen for den grønne krisepakka. 



Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
GRØNN VEKST: Jonas Gahr Støre og opposisjonen på Stortinget sitter med nøkkelen for den grønne krisepakka. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

KOMMENTARER

Slik kan Stortinget vinne klimakampen

En liten, grønn krisepakke må bli større. I stedet for en pengekrangel, må Stortinget vise fram lista med gode tiltak.

Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Regjeringen har presentert sin tredje krisepakke, den som hører til såkalt «fase 3» - gjenoppbyggingen av Norge. Av 27 milliarder kroner, går 3, 6 milliarder til grønn omstilling.

Altfor lite! Slik blir gjerne den umiddelbare reaksjonen.

I stedet for å gjøre den politiske diskusjonen til en konkurranse om hvem som kan love mest penger, må den nå handle om å finne fram mange nok gode prosjekter - som kan rettferdiggjøre mer pengebruk.

Det vil gjøre klima- og omstillingsdebatten mye mer konstruktiv - og det vil gjøre det vanskeligere for regjeringen å argumentere for å holde igjen på pengene.

Stortinget har nå en enestående mulighet til å finne fram prosjekter. Det vil kunne sikre en større satsing allerede når denne pakka skal godkjennes.

Når regjeringen holder igjen, har opposisjonen mulighet til å skinne. Det skjedde da Stortinget behandlet de to første krisepakkene, og det samme kan de gjøre igjen.

Det finnes flere gode kandidater, men først litt om hvorfor den borgerlige regjeringen griper an dette på en relativt forsiktig måte.

STILLER: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn har i dag offentliggjort på Facebook at han stiller som lederkandidat i Venstre. Video: Sveinung Rotevatn Vis mer

Den borgerlige regjeringen er allergiske mot å «plukke vinnere» i nærings- og industriutvikling. Det er det i utgangspunktet gode grunner til. Det er markedet som avgjør hva som er en kommersielt attraktiv løsning, ikke politikerne. Politikerne kan legge premisser og peke ut en retning, men den langsiktige økonomiske bærekraften er det teknologien og selskapene selv som må sørge for.

Denne nøytrale tilnærmingen gjelder likevel bare opp til et visst punkt. De opplagte prosjektene som mange snakker om som bærebjelker for omstilling i Norge - havvind, grønn skipsfart, hydrogen - er alle sammen tilgodesett i regjeringes nye krisepakke.

Det skjer likevel først og fremst i form av forsknings- og utviklingsmidler, prosjektstøtte i moderate mengder for å realisere nye initiativ.

Denne tilnærmingen kan være klok, men det finnes måter å gjøre selv forsiktige tilnærminger mer potente. Regjeringen vil ikke plukke vinnere, den vil stimulere initiativ. Måten å skalere dette opp på, er å legge til rette for enda flere slike brede tilnærminger som utløser investeringer.

I dette finnes det også potensial for kompromisser på Stortinget.

Her er to forslag:

** Norge skal kutte store mengder utslipp innenfor transportsektoren. Staten kan legge opp til brede skattefritak for innkjøp av utslippsfrie busser, -lastebiler, hurtigbåter osv - og gi kommuner og fylkeskommuner muskler til å gjøre innkjøp.

** Energitiltak for bygg kan økes kraftig. Her er det et enormt potensial for energieffektivisering, og norske selskaper som står klare for å levere løsninger. Dette er tiltak som vil gi rask effekt, både investeringsmessig og i form av utslippskutt.

I tillegg til slike løsninger, rettet mot spesifikke sektorer, kan staten også lage mer generelle ordninger. Her er er forslag til to slike:

** En grønn investeringsbank. Dette forslaget har allerede SV lansert. Etter modell fra blant annet Tyskland vil de bruke 53 milliarder til en ny, statlig investeringsbank for klimavennlige investeringer. Investeringskapital som går inn med mer gunstige vilkår, vil øke muligheten for å utløse større prosjekter og investeringer.

** Leterefusjonsordning for grønne gründere. Oljebransjen har en leterefusjonsordning, som nærmest umiddelbart gir dem refusjon for utgiftene de har til letevirksomheten - før de får inntekter. Et liknende prosjekt for grønne gründere vil gjøre det mulig å investere og satse over flere år, selv om inntektene ligger lenger fram i tid. En slik satsing er risikabel og må rammes inn med en form for kvalifisering, men Norge har akutt behov for nye næringer og henger etter med omstillingen.

Hvis opposisjonen på Stortinget klarer å lage en smørbrødliste som er detaljert nok, er det ingen grunn til at ikke den grønne krisepakka skal bli større - og samtidig effektiv.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer