ÅPENHET: Eva Joly har lenge jobbet for å bekjempe skatteparadis. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
ÅPENHET: Eva Joly har lenge jobbet for å bekjempe skatteparadis. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Slik kan vi stenge skatteparadisene

Skatteparadiset over alle skatteparadis, Luxembourg, bør sparkes ut av EU om de ikke gir seg.

Kommentar

Skatteparadiser er organisert tjuveri. Økonomer, skatteadvokater og kommentatorer har de siste dagene understreket at det kan være gode og lovlige grunner for å plassere penger i et skatteparadis. Det kan være. Men i det store og hele er bruken av skatteparadis en måte å gjemme unna penger på, for å slippe offentlighetens søkelys og unngå å betale sin skatt.

Den fremste økonomen på området, Gabriel Zuckman, anslår at mellom 8-11 prosent av verdens totale formue, er plassert i skatteparadiser. Det utgjør et skattetap på minst 200 milliarder dollar årlig. Og da har vi ikke regnet på skattetapet som følger av den usunne skattekonkurransen som drives av skatteparadisene.

Som Panama-papirene viser, er det de rikeste, mest kriminelle og korrupte som benytter seg av muligheten. Vi vanlige folk sitter igjen med regninga. Slik bør det ikke være. Det er det heller ikke nødt til.

Med tanke på hva skatteflukten koster for verdens stater, kan en lure på hvorfor det ikke er gjort mer for å få bukt med problemet noen småstater og en liten rik elite skaper. De sliter allerede med stor offentlig gjeld og utfordringer med å finansiere oppgavene folket venter at de skal løse,

Til tross for at verdens 19 mektigste stater pluss EU i 2009 erklærte slutten på bankhemmelighold, og vi her hjemme erklærte «krig mot skatteparadisene», har antall penger i skatteparadis økt med 25 prosent siden 2009.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Noen ser dette som en uunngåelige konsekvens av et kleptokratisk kapitalistisk system. Det er selvfølgelig en del av svaret. Men brorparten av problemet skyldes landenes manglende villighet til å ta i bruk makt overfor småstater og banker.

OECD har hittil satset på frivillighet fra både bedrifter, banker og skatteparadis. Her hjemme håper vi at DNB skal oppføre seg, mens vi ser gjennom fingrene med DNBs operasjoner i skatteparadiset Luxembourg. Vi har heller ikke vist noen evne til å stramme inn på oljefondets massive investeringer i skatteparadis, til tross for at stemmer som Eva Joly i en årrekke har opplyst oss om problemene.

Ikke før USA tvang andre stater til å automatisk utlevere bankinformasjon om amerikanske innbyggere, beveget OECD seg vekk fra sitt håpløse system hvor myndighetene må ha skjellig grunn for å få ut informasjon fra skatteparadiser. Nå skal et globalt automatisk informasjonsutvekslingssystem på plass.

Det er imidlertid ikke nok. Personer vil fortsatt kunne få opprettet skallselskaper med hjelp fra aktører som DNB. Ordningen hviler dermed på tillit til aktører som vi vet vi ikke kan stole på.

Berkeley-økonomen Gabriel Zuckman foreslår derfor i den glimrende boka «The Hidden Wealth of Nations» et internasjonalt register over alle som eier verdier, drevet av f.eks. IMF.

Det kan virke utopisk, men systemene ligger der allerede i dag. Problemet er at de er nasjonale, regionale og private. Samles de vil hver enkelt skattemyndighet få en oversikt over hvilke verdier de kan skattlegge.

Til slutt må et nytt system for å skatte multinasjonale selskaper på plass. Det bør gjøres slik amerikanerne skattlegger bedrifter som opererer i flere delstater; som én bedrift.

Skattlegges multinasjonale selskaper på samme måte, vil behovet for å trikse med internprising og flytting av gjeld for å minimere skatt forsvinne.

Utbyttet kan fordeles på land etter modellen som Europakommisjonen har foreslått (CCCTB). Skattegrunnlaget beregnes etter hvor mye av salget, lønningene og kapitalen utgjør i det enkelte land.

Ved å ekskludere immateriell kapital fra beregningen, forsvinner muligheten selskaper som Google og Apple har til å selge merkevaren og algoritmer dyrt til datterselskapene i land som Norge, hvor omsetningen skjer, for å minimere skatt.

Både skatteparadiser, rikinger og bedrifter vil selvfølgelig motsette seg endringene. Da må statene være klar for å ta i bruk sanksjoner, slik Zuckman foreslår.

Om ikke skatteparadisene spiller etter reglene, bør de tvinges til å gi opp sin praksis ved å pålegges toll på størrelse med skattetapet de påfører andre stater.

Skatteparadiset over alle skatteparadis, Luxembourg, bør sparkes ut av EU om de ikke gir seg. De har solgt sin suverenitet til kapitalen for lenge siden.

For å unngå at rikinger bruker skallselskaper og andre triks for å unngå å selv være knyttet til formuen, bør alle påføres en global formuesskatt, på f.eks. 0,1 prosent av formuen. For å få motta relevante fradrag og skatteletter nasjonalt, får du et betydelig insentiv til å registrere verdiene.

Det kan virke utopisk, men ting har skjedd fort på dette området før. For åtte år siden var det utenkelig å se for seg en automatisk informasjonsutveksling mellom land. Det er nå i ferd med å materialisere seg. Panama-avsløringene vil kunne gi puffet som er nødvendig for å få på plass det resterende. Skatteparadisene har fått herje i hundre år. De bør ikke få så mange flere.