For tida drømmer jeg om verdensherredømme. Det å lede en nasjon til kulturelt, politisk, militært, vitenskapelig og økonomisk hegemoni, har unektelig en viss appell. Vi forstår jo hvorfor de sloss sånn i Game of Thrones. Mye vil alltid ha mer. «Ola, erobreren» klinger kanskje dårlig, men slike bagateller må den havesyke diktator heve seg over.

Før du forsøker få meg innlagt på lukket avdeling, eller lurer på om foreldrene mine er søsken, må det sies at ambisjonene er strengt avgrenset spillverden. Mer presist strategispillet Sid Meier's Civilization VI, der målet er å ta et lite stammesamfunn til global supermakt.

I pinsehelga ledet jeg for eksempel Nederland fra å være en beskjeden stat langs kysten av kontinentet, til å sluke rivaliserende nasjoner i alle himmelretninger. Men mer om det litt seinere.

Denne givende og underholdende øvelsen er jeg ikke alene om å bruke mye tid på. Siden den første utgivelsen i 1991, er det solgt over 40 millioner eksemplarer av spillene i serien.