Klima:

Slik kokte jeg planeten

Da «Civilization VI» introduserte globale klimaendringer som en del av spillmotoren, kokte jeg kloden på første forsøk.

Flomvern: For å hindre at havet skal oversvømme store landområder, har Nederland bygget flomvern. Foto: Shutterstock.
Flomvern: For å hindre at havet skal oversvømme store landområder, har Nederland bygget flomvern. Foto: Shutterstock.Vis mer
Kommentar

For tida drømmer jeg om verdensherredømme. Det å lede en nasjon til kulturelt, politisk, militært, vitenskapelig og økonomisk hegemoni, har unektelig en viss appell. Vi forstår jo hvorfor de sloss sånn i Game of Thrones. Mye vil alltid ha mer. «Ola, erobreren» klinger kanskje dårlig, men slike bagateller må den havesyke diktator heve seg over.

Før du forsøker få meg innlagt på lukket avdeling, eller lurer på om foreldrene mine er søsken, må det sies at ambisjonene er strengt avgrenset spillverden. Mer presist strategispillet Sid Meier's Civilization VI, der målet er å ta et lite stammesamfunn til global supermakt.

I pinsehelga ledet jeg for eksempel Nederland fra å være en beskjeden stat langs kysten av kontinentet, til å sluke rivaliserende nasjoner i alle himmelretninger. Men mer om det litt seinere.

Denne givende og underholdende øvelsen er jeg ikke alene om å bruke mye tid på. Siden den første utgivelsen i 1991, er det solgt over 40 millioner eksemplarer av spillene i serien.

Ekspansiv sivilisasjonsbygging fenger folket, men ikke bare på grunn av den sofistikerte og strategiske dybden spillskaperne disker opp med. Selv musikken som durer i bakgrunnen er prisvinnende. Som første dataspill i historien vant Civ IV en Grammy for swahili-gospel-sporet «Baba Yetu.»

Etter nesten 30 år på markedet, tok spillserien en overraskende vending i 2019. Der man tidligere har forholdt seg til sivilisasjonens religion, økonomi, handel, luksusvarer, produktivitet, lykke, og internasjonalt diplomati, gjorde globale klimaendringer sitt inntog i den siste utvidelsen.

Avskoging, kullkraftverk, oljeraffinerier, og kriger får nå alvorlige konsekvenser for klodens klima, og dermed også for imperiet du har brukt timevis på å bygge opp.

I mine nevnte erobringer med Nederland, forsvant «plutselig» store kystområder fordi isen på polene smeltet. Landbruksområdene ble herjet av stadig mer ekstremvær i alle varianter, og den globale temperaturen steg raskt med flere grader da resten av spillerne nådde den industrielle revolusjonen.

Det som var en behagelig situasjon som supermakt, snudde raskt da økonomien kollapset og det internasjonale samfunnet klandret meg for de store klimagassutslippene jeg var ansvarlig for. Og da jeg omsider innså hva som var i ferd med å skje, var det for seint. Overgangen til fornybart kom ikke tidsnok. Den fruktbare og løfterike planeten var ødelagt, og den påfølgende kampen om restene ble brutal.

Utviklernes mainstreaming av klimabudskapet er fascinerende. Ikke bare når klimakampens enkle logikk trolig flere enn den ellers ville gjort - det hele blir også mer kraftfullt når du på kort tid «erfarer» konsekvensene. Overstiger man togradersmålet i Civ VI bryter samfunnet som du kjenner det sammen. Da er det nesten bare å begynne på nytt, en luksus vi ikke kan unne oss i virkeligheten.

Det hele er så sømløst gjennomført og presentert at de fire prosentene med klimafornektere som bor i Norge kanskje vil kalle det sleip politisering. For meg var det en velkommen, men skremmende, realitetsorientering av en favoritt i strategisjangeren.

(Etter innspill fra observante lesere vil vi presisere gjort at global oppvarming også har vært en funksjon i tidligere spill i serien.)

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.