Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Slik Kripos ser det

Nærgående dokumentarserie om drapsetterforskning.

TV: Det er en temmelig unik dokumentarserie som starter på NRK 1 i kveld. I «Kripos» inviteres seerne til å sitte på skulderen til nettopp Kripos-medarbeidere ute på drapsetterforskning. Det er mer spennende enn en hvilken som helst fiksjonskrim, selv om actionnivået er lavere. Realismen er jo - naturlig nok - desto høyere.

Et fjersynsteam fra det uavhengige produksjonsselskapet Novemberfilm, som står bak den seks episoder lange serien, har fått lov til å følge Kripos-ansatte ut på oppdrag fra drapsalarmen går og helt til saken er i mål, uansett utfall. Når taktisk etterforsker Jon-Andre Nilsen i første episode leder et møte blant etterforskerne og sier formanende: «Det vi prater om her, det blir her», så stemmer altså ikke det. Du og jeg er fluer på veggen.

Tre saker

Det er tre relativt omtalte drapssaker som følges i serien, hver med to episoder. Først ute er det såkalte mysteriet i Breivikseidet, hvor første del altså har premiere i kveld. Det dreier seg om en brann i et hus utenfor Tromsø natt til lørdag 17. november 2002, der den 85-årige huseieren, Erling Eriksen, omkom.

Flere faktorer peker i retning mordbrann, og det ryktes at mannen oppbevarte store pengesummer hjemme. Det er iskald mørketid når Kripos-teamet ankommer og setter opp telt og varmepumper over branntomta. De tekniske etterforskerne leter etter såkalte «tause vitner» eller gjenstander som kan gi pekepinn på hvorledes brannen startet.

Bildene av letingen i de forkullete ruinene, som for en lekperson ser helt fåfengt ut, avbrytes av kommentarsekvenser fra de enkelte etterforskerne; brannspesialisten, avhørspesialisten osv. Svært pedagogisk innvier de seerne i hva de merker seg og hvorfor. Det tekniske detektivarbeidet er innimellom til å få hakeslepp av. Samtidig opprettholdes spenningen fordi nettet begynner å snøre seg rundt hovedmistenkte.

Åstedene

Avislesere vet i utgangspunktet utfallet av de tre profilerte drapssakene som følges, men prosessen mot oppklaring/henleggelse er jo det mest spennende i serien. Vi vet hvem som ble naglet for det såkalte øksedrapet i Alta, og dom er allerede avsagt i saken om drapet på Dereka i Son. All tilleggsinfomasjon kommer her utelukkende på politiets premisser.

Det vi ikke vet, og som vi her skal bevitne, er hvorledes det så ut på åstedene da Kripos kom dit første gang. Det føles underlig nærgående å vite at avdøde fortsatt befinner seg i rommet der fjernsynsteamet rykker inn sammen med etterforskerne. Det kan stilles spørsmål ved etikken i dette, selv om mistenkte personer er behørlig anonymisert. Personlig savner jeg en større bevissthet rundt ofrenes verdighet i denne serien.