IKKE NOE PROBLEM: Snøen laver ned i byen, og alt jeg kjenner er glede. Foto: Lise Åserud / SCANPIX
IKKE NOE PROBLEM: Snøen laver ned i byen, og alt jeg kjenner er glede. Foto: Lise Åserud / SCANPIXVis mer

Slik kunne jeg bli voksen, og fortsatt elske snøen

Snøglede og takknemlighet.

Meninger

Jeg husker en ettermiddag da jeg var liten gutt, og snøen lavet ned over nabolaget i Oslo. Vintrene tidlig på 90-tallet var ganske snøfattige, men denne dagen kom endelig et skikkelig snøfall. Jeg ble fylt av en lykkefølelse. En fullkommen lykkefølelse. En slags ro i kroppen, blandet med forventning . Ideer om mulighetene som nå åpenbarte seg, gnistret i hjernen. Vi sto langs veien ved innkjørselen, faren min og jeg. Jeg kunne stolt på mine egne følelser, men som barn ofte gjør følte jeg en sterk trang til å sjekke med faren min: «Pappa, er du glad for at det snør?»

«Nei. Det er greit med snø på fjellet, men her nede i byen synes jeg godt det kan være bart.»

Faren min er en ganske sarkastisk sunnmøring, så han fortale det på en måte som det var umulig å ikke smile av. Han måtte selvsagt snart igang med å måke, og veien opp til huset var bratt og lang. For ham var snøen mest i veien. Fin å ha på fjellet, plagsom i hverdagen. Det ødela egentlig ikke min glede, men jeg forsto samtidig at barn og voksne har et litt ulikt forhold til snø. Før eller siden ville overta pappas holdning.

Søndag kveld gikk jeg hjem fra trikken, og da gikk det opp for meg at det faktisk ikke har holdt stikk. Snøværet hadde dekket fortauet med et ti centimeter tykt lag, og siden det var så seint på kvelden hadde ingen gått foran meg. Jeg vasset fornøyd avgårde. Naboen hadde måkt innkjørselen, den var allerede snødd igjen. Gjorde meg ingenting. Lett som en plett. Det fikser vi i morgen tidlig. Og helt riktig: Barna løp ut med skuffer før klokka var åtte i dag tidlig, og jeg kunne ta det som gjensto øverst i veien.

Snøglede vokser man av seg. Min følelse ligger nærmere en slags takknemlighet. Fjorårets vinter framsto uvanlig snørik, men var faktisk helt på snitt for de siste hundre år hvis vi måler det i form av antall skidager i Oslo-marka. Klimaendringene gjør innhogg i vintrene våre. Så lenge det er snø er det håp, og så lenge det er håp får jeg ro i sjela. Slik kunne jeg bli voksen, og fortsatt elske snøen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.