Slik lagde de den nye dukkefilmen fra Flåklypa

Alle medarbeidere fikk forbud mot å se «Flåklypa Grand Prix». Animasjonene ble gjort for hånd. Nå går de i gang med enda en Flåklypa-film.

(Dagbladet): Om halvannen uke er det duket for den første norske helaftens dukkefilmen siden «Flåklypa Grand Prix» for 40 år siden. «Solan og Ludvig - Jul i Flåklypa» forteller en ny historie, men bygger på de samme Kjell Aukrust-figurene som så uforglemmelig ble levendegjort på kinolerretet av Ivo Caprino i 1975.

Arven fra klassikeren, som opp gjennom årene er vist for over 5 millioner på kino og fortsatt selger godt på DVD, henger så tungt over enhver ny filmatisering av Reodor Felgen, Ludvig og Solan at filmskaperne rett og slett la ned forbud mot å se den under arbeidet med den nye filmen.

Kvantesprang - Vi ville lage en helt ny film for en ny generasjon. Ingen av våre medarbeidere fikk lov til å se «Flåklypa Grand Prix» mens vi holdt på med «Jul i Flåklypa». Dermed ble ingen påvirket av den, og vi ble helt sikre på at vi laget vår egen versjon av Kjell Aukrusts univers, sier regissør Rasmus Sivertsen.

Også tegnefilmen «Solan og Gurin med reverumpa» fra 1998 ble en stor suksess med nærmere 700 000 kinovisninger. Men ingenting kan måle seg med Caprino-filmen.

- «Flåklypa Grand Prix» var et kvantesprang, ikke bare for dukkefilm, men for film generelt. Ingen hadde sett maken verken i inn- eller utland. Men da vi skulle lage «Jul i Flåklypa» la vi den helt bort, sier Sivertsen.

- Istedet gikk vi tilbake til kilden. Vi har studert Kjell Aukrusts tegninger og funnet et tverrsnitt av hvordan han framstilte Reodor Felgen, Ludvig og Solan. Det samme gjelder filmsettene, og stemmene - vi bruker dialekt, slik Aukrust skrev den, og har samarbeidet med en dialektkonsulent som er spesialist på språket i Aukrusts bøker, sier produsent Cornelia Boysen.

Gamlemåten Alt i filmen - fra kulisser og props til bakgrunner og dukker - er bygget for hånd og nennsomt avfotografert bilde for bilde. Det eneste i «Jul i Flåklypa» som er animert med datamaskin er fallende snø.

- Å lage animasjonsfilm på gamlemåten er så krevende at en animatør på en god arbeidsdag ikke kan lage mer enn fire sekunder ferdig film. Med fem sett i sving samtidig klarte vi å lage maksimalt 100 sekunder film i uka, sier Boysen.

Hele filmen tok dermed godt over to år å ferdigstille. Men filmskaperne mener teknikken er den eneste som kan yte Aukrusts særegne tegnestil rettferdighet.

- Skulle vi fått til den samme detaljrikdommen, teksturen, ujevnheten og skjevheten på en dataskjerm, ville det tatt enda lenger tid, hevder regissør Sivertsen, som selv er en av landets mest erfarne animatører og en av eierne i Qvisten Animation, som har en rekke filmproduksjoner og reklamefilmer bak seg.

Ny film i 2016 Nå går han i gang med enda en Reodor Felgen-film, som skal lages på akkurat samme måten. «Herfra til Flåklypa» får et enda større budsjett, skal være klar for kinoene i 2016 og handler i likhet med «Flåklypa Grand Prix» om en konkurranse.

- Men i dette løpet er alle farkoster tillatt, unntatt motoriserte. Det dreier seg om en tevling mellom bygdene Flåklypa og Østre Slidre. I dnene filmen blir det flere figurer og enda større sett, røper regissøren.