LEDER
Dagbladet mener:
Slik lager vi klassejustis
Det er mye godt å si om rettsvesenet og det norske embetsverket. Men utviklingen går i feil retning. Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett.
De juridiske lærebøkene peker på tre forhold som må være oppfylt for at loven skal være lik for alle. Folk må kjenne sine rettigheter, de må være i stand til å gjøre sine rettigheter gjeldende, og de må ha adgang til domstoler eller andre organer som kan avgjøre saken.
Nå kan det føyes til et fjerde punkt: Saksbehandlingen i offentlige etater må ha en kvalitet som gjør at enkeltmenneskenes rettigheter og rettsvern er reelt. Førstelinjen i rettsstaten er, for folk flest, instanser som NAV, UDI, bygningsmyndighetene, osv. De færreste har råd til advokat eller langvarige rettsprosesser. I jussens verden er gode råd rådyre.
Adgangen til rettsstaten blir stadig mer eksklusiv, og en ny milepæl bekrefter dette. Ordningen med fri rettshjelp skal sikre at personer som ikke har råd til advokat, får juridisk bistand. I dag er inntektsgrensen for å få slik hjelp så lav at selv uføretrygdede på minstesats faller ut av ordningen. Det var i mai i år at inntekten til enslige uføretrygdede, som mottar minsteytelse, for første gang oversteg inntektsgrensen til rettshjelpsordningen. Det var Dagsavisen som først omtalte dette.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
